|
Kapertiden - en blomstringstid?
Av Arthur Danielsen jr
En alminnelig oppfatning går ut på at kapertiden var Loshavns
blomstringstid. Var den virkelig det?
Kaperfarten medførte en velstandsøkning som gjorde en del av
innbyggerne i stand til å bygge flere og store
hus i perioden,
og av den grunn har det rådet en oppfatning av at denne perioden
var en blomstringstid i Loshavn.
En opptelling viser at det strengt tatt kun var to hus som ble
bygget i disse årene – men disse to husene er til gjengjeld faktisk Loshavns to
største hus. Det ene er kaperkaptein Tønnes Tønnessens
herskapelige hus som sto ferdig (matrikkel
19) i 1810. Det andre - nabohuset faktisk - ble bygget
omtrent samtidig av en annen kaperkaptein: Gabriel Christensen (matrikkel
35)
 |
|
Det er en myte at det ble bygget mange hus i Loshavn i
kapertiden, strengt tatt var det kun to hus som ble bygget i
denne perioden. Det er
de to store husene helt til høyre i bildet. |
Riktignok ble huset på Oddefjellet (matrikkel
11) bygget i 1807 av en som senere ble aktiv i kaperfarten,
Abraham Tønnessen. Kaperkrigen hadde neppe brutt ut en gang da
dette huset sto ferdig, og da kan det nok ikke regnes som et
«kaperhus». Gjør vi likevel det, bidrar det ikke nevneverdig til
å opprettholde forestillingen om en blomstringsperiode i disse
årene.
Faktisk er det slik at to-tredeler av husene i Loshavn allerede
stod ferdig oppført da kapertiden startet. Loshavn – og ikke
minst Eikvåg – var høyst veletablerte uthavnssamfunn ved
inngangen til kapertiden.
Kaperfarten medførte store inntekter - for noen få, og for flere
av de få ble
rikdommen kortvarig. På grunn av endringer i
pengepolitikken ble det inflatorisk kaos i den nye norske
nasjonalstaten.
Den store oppblomstringen ser derimot til å ha vært i siste
halvdel av 1700-tallet. Da det ble bygget svært mange hus, og
årsakene til dette kan være mange. I 1801 bodde det 84 mennesker
i Loshavn, i følge folketellingene, hvorav 11 av dem var
skippere og ytterligere 11 var loser.
Sjøen var leveveien på flere felt: Fra Loshavn og Eikvåg ble det
eksportert hummer i stor skala. Først til England – og så til
Holland. Det har i det hele tatt vært stor aktivitet på havna i
denne perioden. Dette er blant annet påvist gjennom funn av
hollandske krittpiper på havnebunnen, som stammer fra nettopp
denne perioden.
Hollandske oppkjøpere kom i store båter med dype brønner som
kunne frakte flere tusen levende hummer. De skulle levere
levende hummer til det europeiske markedet. Hollenderne hadde en
egen representant, eller en agent, som var plassert i uthavnene
for å ta i mot hummer.
Det er ikke usannsynlig at det var mer oppblomstring i Loshavn
og Eikvåg som følge av hummereksporten, enn det var av
kaperfarten.
________________________________________________________________________
Les mer om:
Kaperfarten
Mer om:
|