Ball i Havnen
Arthur Danielsen jr

I uthavner som Loshavn ankret skuter fra hele Nord-Europa opp i påvente av en gunstig vindretning. Det ble gjerne arrangert ball i ventetiden.

Slik gikk det til, skal vi tro det Fredrik A. Otto forteller i boken "Gamle Skildrerier" . Her berettes det om opptakten til og avholdelsen av et "Bal i Havnen" hos en Madam Tønnessen, som åpenbart hadde de kvaliteter og det husvære som skulle til for å sikre et vellykket arrangement. 

Vi skal kanskje ikke se på dette som noe mer enn det er - en fortelling. Personene som beskrives har likevel åpenbare fellestrekk med virkelighetens Loshavnsfolk. Dermed kan den bidra til å bringe lys over hvordan det sosiale liv i Loshavn kan ha artet seg rundt midten av 1800-årene.  Kapteinene på de skip som lå i 'Havnen' ville altså arrangere ball, og ballet skulle stå hos Madam Tønnesen. Modellen for Madam Tønnesen kan være Anna Tønnessen (1774-1844), enken etter kaperkaptein Tønnes Tønnessen som i 1810 bygde det  største huset på brygga, som også er et sannsynlig åsted for denne begivenheten. Spørsmålet meldte seg om hvem som skulle inviteres. Folk levde i uvisshet og spenning, de svevde i en tilstand mellom "..Frygt og Haab, til Indbydelserne kom." For hvem ville ikke på ball?  Oldermannen var selvskreven, han var den mest fornemme. Det visste alle. Kapteinene tok ham med på råd når det gjaldt hvem som skulle inviteres, "..saa ingen blev glemt eller fornærmet." Det er vel liten tvil om at Oldermannen i denne fortellingen har klare fellestrekk med Arian Christensen (1790-1873), som ble losoldermann i 1835 etter Jonas Jonassen.

Dette huset, bygget av Tønnes Tønnessen i 1810, er det sannsynlige åstedet for ballet som ble beskrevet av Fredrik A. Otto i boken "Gamle Skildrerier", som ble utgitt i 1912.

Hans datter Emilie, var i følge denne skildringen en omsvermet pike, og kanskje spesielt når hun spilte gitar og sang. Hun skulle på ball sammen med sin søster. Oldermannen hadde flere døtre, men vi får kun oppgitt navnet til Emilie. Virkelighetens Emilie (1830-1904) ble gift med sin fetter Gabriel, og bodde i Loshavn i hele sitt liv.

Madam Tønnesens hus hadde tre værelser, som alle var "..pudsete og festlig oplyste." Dansen skulle pågå i Storstuen - den mindre stuen, familiens dagligstue, var forbeholdt herrene og punsjen. I kammerset var "Madam Tønnesens Thestel og Anretningen." Blant herrene i punsjværelset hørtes mange språk, tysk engelsk og skandinaviske språk i "..broget Forvirring, og Kapteiner og Styrmænd var blandte om hinanden." Finner og hollendere var der også. 

Ut i fra det rommet hvor man for det meste drakk, kom det plutselig et skrik og en "..forvirret Larm af Stemmer, der alle talte paa engang." Det var en av de tyske kapteiner som hadde kommet i skade for å ytre seg på en slik måte at det kunne tolkes som en krenkelse av Danmark, derfor hadde den danske skipper slengt innholdet i sitt glass i ansiktet på tyskeren. Tyskeren ble holdt tilbake av engelskmannen, og alle "..talte i Munden paa hinanden." Damene skrek, og Emilie, som hadde vært omsvermet hele kvelden, benyttet anledningen til å besvime i den kjekkeste kapteinens armer. Oldermannen reiste seg og gikk mellom de stridende der han med sin dype basstemme utbasunerte: "Fride halte, - you must Fride halte - vi nix ville von Bataille weten."

Så begynte dansen igjen, som varte helt ut i de små timer.

 Kaperkapteinen Tønnes Tønnessens (1773-1823) store hus på brygga er sannsynligvis åsted for det ballet i Loshavn som Fredrik A. Otto beskriver. Tønnes Tønnessens enke, Anna Tønnessen (1774-1844), er nok også modell for vertinnen i fortellingen, selv om hun på det tidspunktet ballet etter alt å dømme har pågått, allerede hadde flyttet opp i Sjøbakken - og byttet hus med datteren Kristine Marie og svigersønnen Bernt Johannesen.