Forbindelsen til kontinentet

Av Arthur Danielsen sr.

Det er en kjent sak at det på 1600-tallet, og enda mer på 1700-tallet, var mye forbindelse med Holland og kystsonene i Norge. Hollenderne kom med skip til Norge for å hente stein og tømmer, senere også hummer.

De kunne bli liggende en stund i uthavnene hvis været var dårlig, så det var naturlig at folk som bodde der ble kjent med dem. Ja, det var en kjensgjerning at flere i Loshavn og Eikvåg kunne snakke en del hollandsk. Den siste jeg kjenner til var "Kima", som bodde først på Stranda matrikkel 22, senere i det huset på Bakken i Eikvåg som i dag heter Kapervika og eies av Spinnangr-familien. Hun het egentlig Joachime Margrethe Nilsen (1832-1904).

Forbindelsen gikk også andre veien. Det var mange langs sørlandskysten som reiste til Holland. Vi kan godt sammenligne disse utreisene med den utfarten som vi i vår tid kjenner så godt til, nemlig utfarten til Amerika på 1800- og 1900-tallet. Mange unge, både gutter og jenter, reiste til Holland. de fikk gjerne skyss med hollandske skip som var innom, eller de reiste med norske skip som seilte på Holland. Det kunne være eventyrlyst, lyst til å tjene gode penger. Men noen gutter reiste over for å slippe militærtjeneste.

Det var såpass mange som reiste ut, at amtmann Povel Juel, som bodde på Huseby i tiden 1711 til 1718, kom med et forslag om å innføre "stavnsbånd", slik som de hadde i Danmark. Det ville ha betydd at det var forbudt å forlate sin hjemstavn. Det ble ikke noe av det forslaget.

Etter 1736, da konfirmasjonen og opplæringen til den ble obligatorisk, var det nok en del ungdommer som "rømte" til Holland for å slippe unna dette. Guttene fikk gjerne jobb som mannskap på hollandske skip. Hollenderne var i mangel av matroser og betalte mye mer hyre enn man kunne oppnå i Norge. Jentene fikk seg jobb som tjenestejenter. Mange kom tilbake etter noen år, men mange ble gift i Holland og ble der.

De som kom tilbake til Norge etter noen år hadde nok lært seg en del hollandske vaner. En student som het Anders Eckstorm reiste året 1792 en tur langs sørlandskysten, og var også innom Lista. Han skriver om de "Sømænd og Piger" som var hjemvendt fra Holland:

"Etter nogle Aars Forløb kommer en del tilbage ganske hollandske, med en mengde par Bukser udenpaa hverandre, med Guldknapper for Hænderne og under Halsen, ganske fremmede i deres Modersmaal og stammende ved alle Leiligheder deres "en".. Ligeledes Tøserne, disse kaldes da Hollendsker og stikker af blandt de simple, ubefarne Piger paa en besynderlig måde ved deres usedvanlige lange Trøier, underlige Hovedtøi, og nogle ved smaa Solhatte."

Hvis en går igjennom skifteprotokoller fra 1700-tallet for Loshavn og Eikvåg, finner en stadig blant arvingene en sønn eller datter som oppholder seg i Holland eller seiler på hollandske skip. Som et eksempel kan det være av interesse å se litt på en familie som bodde i Eikvåg, men som i høyeste grad har interesse for dem som bor i Loshavn i dag. En av døtrene, Maren Hansdatter, ble nemlig gift med Jon Tollisen. Han var fra Skjolnes, bodde noen år i Eikvåg etter at de giftet seg, men flyttet så i 1740-årene til Loshavn. De er stamforeldre til svært mange loshavnere. De er for eksempel mine 3xtippoldeforeldre.

Marens foreldre var Hans Pedersen (ca 1656-1704) og Lene Wernersdatter (ca1660-1733). De bodde på plassen Gammelvrag i Eikvåg. Det var Husebys grunneiere som eide plassen, så de var leilendinger. De drev nok det lille bruket, og han har vel fisket en del ved siden av. Gammelvrag var den plassen som idag eies av Nils Evanger og Normann Nebdal. Hvor huset stod er usikkert. Det kan ha vært der Evangers hus står i dag, eller noe lenger opp i bakken bak huset.