Av Arthur Danielsen jr
En søndag formiddag sommeren 1889 dro brødrene Tønnes og Olaf Olsen ut fra Bukta i båt for å seile. Det endte med stor dramatikk for de to guttene, som da var 7 og 12 år gamle.
Utenfor Torkels odde skulle de vende båten, men da eldstemann syntes det gikk for tregt, grep han en åre og ville ved å støtte den mot akterstavnen vri båten rundt. Åren gled, og gutten ramlet baklengs i sjøen.
Det var i dette farvannet dramatikken utspant seg for de to unge brødrene Olsen sommeren 1889. Torkels odde er til høyre i bildet like ved Buktehuset.
Lillebror Tønnes fikk så manøvrert båten, som nå gikk for fulle seil, tilbake til den forulykkede og fikk holdt ham oppe en god stund. Dette ble for tungt for syvåringen, og han ble tvunget til å slippe. Båten drev fra storebroren. Tønnes grep så den eneste gjenværende åren i båten, og fikk padlet båten tilbake til sin bror, fikk tak under armene hans – og holdt ham fast.
