LOSHAVNSiDENE

Av Arthur Danielsen jr

Selv om Loshavn helt åpenbart har vært losenes havn, er det faktisk tvilsomt om det er opprinnelsen til navnet.

På 1700-tallet skrev man Luciehavn, Luushafn eller Lusehafn, senere Luushavn og Lushavn. Opphavet ser ut til å ha sammenheng med det gammelnorske ordet “lutse” – lusen eller liten. Det har blitt antatt det kan komme av at det rett og slett var en liten havn.

Loshavn kan ha blitt sett på som den lille havnen som står i motsetning til den store havnen i Eikvåg.

Havna i Eikvåg var bedre, men det var mer moro i Loshavn enn i Eikvåg. At det var mindre livlig i Eikvåg fikk Jonas Lund og tollbetjent Claus Andreas Urbye æren for. De var strenge menn, ble det sagt, som ikke ville ha for mange drikkestuer i nærheten.

Det finnes flere teorier. Constantius Flood (1837-1908) har gitt følgende forklaring på de navneendringer som har funnet sted: “Det fordums Luciehavn, som i Dagligtalen ble til Lushavn, hvad gav Anledning til Havnens nuværende navn..”

Flood mente at man “for Sirligheds Skyld” hadde tilladt å benytte Lushavn istedet for Luciehavn, og konkluderte: “Det er altsaa Opprindelsen til navnet Lodshavn, som nu sædvanligvis benævnes af folk både med og uden Smag for det sirlige.”

I en reiseskildring i Dagbladet fra 10. august 1884, lanseres en annen navnetori av en anonym skribent: “..St. Luciæ Havn er bleven til Lushavn.”

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

Den norske Turistforening gir i sin årbok for 1895/96 en beskrivelse av Loshavn og Eikvåg, hvor det raljeres over at verken Farsund eller Lista ønsket å påta seg administrativt ansvar for uthavnene. Likevel peker foreningen på en åpenbar fordel – for noen – som denne situasjonen fører med seg: ølsalget ble uten restriksjoner.

Hver gang det dukket opp en sak i uthavnene som krevde økonomiske bevilgninger, fraskrev kommunestyrene i både Farsund og Lista seg ansvar for det. Det endte med at Stortinget ryddet opp i det administrative kaoset, men det skjedde først etter at 70 innbyggere i Loshavn og Eikvåg skrev et protestbrev i 1896. (Les: Administrativt ingenmannsland)

De to kommunenes fraskrivelse av ansvar for Loshavn og Eikvåg ser ut til også å ha gitt visse fordeler – for noen.


Turistforeningen antyder i årboken at en av konsekvensene av dette ble for eksempel at man ikke fikk stemme ved lokale valg, ettersom ingen visste hvilken kommune de skulle stemme i. Dette kan jo virke en smule overdrevet, siden de hørte til Farsund formannskapsdistrikt på den tiden, og tross alt var stemmeberettigete på linje med andre norske borgere.

Hjertesukket årbokforfatteren fanget opp, hadde nok likevel opplevde realiteter i seg. I brevet som de 70 innbyggerne skrev til Stortinget i 1896, heter det:

“Som ovenfor nævnt har vi kommunal Stemmeret i Farsund, men – saavidt os bekjendt – er vi ikke valgbare til Kommunemænd.”

De avtjente heller ikke jurytjeneste, selv om lensmannen førte innbyggerne i Loshavn og Eikvåg inn i manntallet for Vanse Herred til en slik tjeneste. Kommunestyret avviste dem, fordi de var Vanse uvedkommende, kan Johannes Seland fortelle i boken “En by og en bank”.

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

Naturlig nok er det svært mange Loshavnsfolk som opp gjennom årene har flyttet til andre steder i landet. Folketellingene viser at det lenge har eksistert et spesielt utvekslingforhold mellom Loshavn og Bergen.

Den velhavende bedriftslederen på Holmen, Eilert Olsen (1840-1916), var bosatt i Bergen i 1870- og 80- årene, og drev i en periode skipsrederi der.

Et av husene i Loshavn som virkelig har bidratt til den tette forbindelsen mellom Bergen og Loshavn (matr. 12).

Folketellingen fra 1875 viser at hans forretningspartner, Christen Olsen (1835-1909) fra Sandøy, bodde i samme by. Han og familien var fortsatt bosatt i Bergen i 1885. Christen og familien hadde også tjenestepike fra Loshavn: Den 29 år gamle Anne Cecilie Carlsen (f. 1845), som senere giftet seg og flyttet til Åkrehavn på Karmøy – noe hennes søster Kathrine Elisabeth (f. 1852) også gjorde.

Les hele historien