LOSHAVNSiDENE

Av Arthur Danielsen jr

I 1930-årene var det mange barn og unge i Loshavn. Det var slett ikke mangel på fritidsaktiviteter for de unge den gangen.

De spilte jepp, slo ball, spilte stikkball, hoppet paradis, slo på stikka – og så hadde de en slags gjemsel-lek som de kalte for “gjøymetikken”. Den foregikk helst i skumringen.
Kjørgarden i Loshavn med det fortapte lille tjernet Søkkepaulen. Her var det yrende liv om vinteren. Tjernet forsvant under krigen på grunn av at tyskerne dumpet stein vest for Myrbakken som følge av anleggsarbeidet på Støa.

Om vinteren gikk de på skøyter, først på Søkkepaulen, som var nær Bukta, og senere på Sandkjødna nær Lomsesanden.

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

Skolehverdagen i 1930-årene på Eikvåg skole er nok lite gjenkjennelig for skoleelever i dagens samfunn. Den gang møtte elevene på skolen annenhver dag, og de gikk tre år i første – og fire år i andre klasse.

Slik var det på norske bygdeskoler den gangen. Når det kun var ett klasserom og en lærer tilgjengelig, var nok dette nødvendig. Alfa Winge (1879-1957) var lærer her i perioden 1927 til 1951, og det er vel knapt mulig å oppdrive noen form for beretning eller kilde som kan fortelle annet enn at hun var dypt respektert av elevene.I dag er skolehuset en flittig brukt fritidsbolig. Tidligere var en lærerbolig tilknyttet huset, som en forlengelse mot vest. Skolen ble nedlagt i 1956. Les om Lærerboligen

I følge en beretning av min far, Arthur Danielsen sr (1924-2014), som hadde sin første skoledag på Eikvåg skole i 1931, tyder mye på at hun hadde solid kustus på elevene sine:

“Vi hadde stor respekt for fru Winge. Hun stod alltid ved kateteret når vi kom inn om morgenen. Vi børstet av bena, gikk fram og bukket dypt for henne før vi gikk til vår plass. Hun leste en kort bønn, og så sang vi et vers eller to av en salme. Vi hadde alltid religion i første timen. Det var bibelhistorie eller katekisme. Vi ble hørt i leksa, og kunne vi den ikke, måtte vi stå oppe mens en annen ble spurt. Det var forsmedelig. Neste time var regning, og så var det litt forskjellig etter skoletrinnet vi var på. Det kunne være lesing, geografi, historie, tegning eller annet.”

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

På et lite sted som Loshavn er begravelser alltid en begivenhet. De ble tidligere avholdt etter bestemte normer.

Likfølget ble høytidelig innbudt – først slekten, så alle mannlige personer på stedet. Kisten, som hadde stått åpen i avdødes hjem, ble lukket først når den skulle bæres ut.

Det ble gjort først etter en seremoni i avdødes hjem, som ble ledet av en legmann, en lokalbefolkningen regnet for å være en skikket person. I tiden før Loshavnsveien ble anlagt i 1906, var sjøveien den eneste logiske vei til kirkegården. Veien hvor kisten skulle bæres mellom huset og brygga ble belagt med finhugget granbar.

De største robåtene på stedet ble brukt til likfølget. Kvinnelige medlemmer av familien fulgte ikke med til bisettelsen, derfor ble de stående på bryggen og vinke med hvite lommetørklær.

Les hele historien