LOSHAVNSiDENE

Av Arthur Danielsen jr

Høytidsdager har loshavnsfolk alltid tatt alvorlig. Spesielt barna stortrivdes med juletrefester på bedehuset i romjula, og syttendemai-tog som gikk langs bryggene.

Lærer Halvorsen inviterte i jula til fest i skolestua med leker, kaffe, kaker og frukt. Av og til fikk barna også presanger på disse sammenkomstene.Loshavn bedehus har stått sentralt når Loshavnsfolk kom i høytidsstemning.

Det var flere juletrefester i Loshavn bedehus, men den gjeveste var nok festen 2. juledag. Den arrangeres forøvrig ennå – hver eneste jul. På vanlige søndager var det selvsagt søndagsskole, barna var kledd i finstas – og Jacob Reinert Henriksen var lærer her den første tiden.

Syttendemai-toget gikk langs bryggene. Etter toget var det leker og moro på Lomsesanden, som i dag er en campingplass og badestrand ca 2 km unna. Det ble vanlig å feire dagen i Farsund, etter at kommunikasjonsforbindelsene til byen senere ble bedret.

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

Elisabeth Olsen (1875-1960), som gjennom nesten hele sitt liv bodde i Loshavn, syntes at ungdommen på 1950-tallet var mer prektige i motsetning til da hun selv var ung.

I et stort intervju med avisen ‘Vest-Agder’ fra 4. juni 1957, berettet den da 82 år gamle Elisabeth, som ble kalt Lisebeth, om sitt liv i Loshavn.

Faksimile fra avisen “Vest-Agder” 4/6-1957 – Lisebeth Olsen bodde på Sandøy i dette huset på bildet til høyre i mer enn 40 år.

Datidens ungdom fikk sitt: “De er mye mer rolige nå enn før, her i Loshavn et hvert fall. Da jeg var ung, var det ikke en slik innstilling her nede at det var synd å danse.”

Fra sin egen ungdomstid på slutten av 1800-tallet kunne hun berette: “Da vi var unge, samledes vi i husene og danset og hadde det moro. Hver jul hadde vi dansefester hos private, og da var det liv.”

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

I uthavner som Loshavn ankret skuter fra hele Nord-Europa opp i påvente av en gunstig vindretning. Det ble gjerne arrangert ball i ventetiden.Dette huset, bygget av Tønnes Tønnessen i 1810, er det sannsynlige åstedet for ballet som ble beskrevet av Fredrik A. Otto i boken “Gamle Skildrerier”, som ble utgitt i 1912.
Foto: Trygve Sundt

Slik gikk det til, skal vi tro det Fredrik A. Otto forteller i boken “Gamle Skilderier” (1912). Her berettes det om opptakten til og avholdelsen av et “Bal i Havnen” hos en Madam Tønnessen, som åpenbart hadde de kvaliteter og det husvære som skulle til for å sikre et vellykket arrangement.

Les hele historien