Blog Image

LOSHAVNSiDENE

Kanonen på Støa

Kapertiden Posted on 2016-11-16 11:26

Av Arthur Danielsen jr

En engelsk fregatt ble sommeren 1808 sendt på en ekspedisjon mot Loshavn. To velrettede skudd fra kanonen på Støa fikk engelskmennene på andre tanker.

Det er forfatteren Constantius Flood som forteller denne historien i boken “Fra Fjeldet og Skjærgaarden.” Boken ble publisert i 1879. Kanonen på Støa som enda vokter over Loshavn. I følge Constantius Flood, var den i bruk i 1808.

De engelske krigere hadde sett seg lei av Loshavnskapernes herjinger, skriver han, og engelskmennene skulle nå angripe stedet på et tidspunkt hvor ingen kapere var i havn.

Mannskapet som kunne stilles mot fienden var i følge Flood kun “..nogle gamle Gubber og unge Gutter.” Det ble samling på Støa hvor “gamle Skipper Jonasen” hadde kanonen under kommando, og gjorde den skuddklar. I samme øyeblikk som den første båten viste seg om pynten av Sandøy, brakte det løs “..og det viste sig at den gamle Skipper havde taget godt Sigte; thi Baadens mandskab hvilede paa Aarerne og afventede Ankomsten af de øvrige Baade, før den holdt videre frem..”

Les hele historien



Kaperskutene fra Loshavn og Eikvåg

Kapertiden Posted on 2016-11-16 10:58

Av Arthur Danielsen jr

I alt syv kaperskuter hadde sin redere i Loshavn og Eikvåg. Skutene oppbragte tilsammen 37 priser.

Veiviseren
var uten tvil i særklasse blant kaperne fra uthavnene, og med hele 23 priser ble den også i norgesmester i antall priser.

Mange av kaperskutene var små, og flere av dem fikk et heller magert utbytte.


Den Veivisende Paquet
er nok likevel den mest berømte, ikke minst på grunn av at både kapteinen, Knut Ellingsen, og skipet figurerte i Constantius Floods romaner fra utgangen av 1800-tallet – som handlet om kapertiden.

Les hele historien



Den vanskelige fordelingen av prisepenger

Kapertiden Posted on 2016-11-15 16:41

Av Arthur Danielsen jr

Kaperrederne inngikk som regel skriftlige kontrakter med sine mannskaper om deres andeler i det utbyttet som den enkelte skute innbragte. På “Veiviseren” gikk det hele mer uformelt for seg.

Kaperkaptein Tønnes Jansen på “Veiviseren” hadde vanskeligheter med å forstå at mannskap som ikke hadde vært med på tokt, skulle ha andel av prisepengene. Bildet viser en Søllingsk loskutter; Det var omtrent slik så “Veiviseren” ut.

Denne svært så innbringende kaperskuta fordelte pengene mellom reder, offiserer og mannskap etter en muntlig overenskomst. Det førte til trøbbel for kaptein Tønnes Jansen (1781-1848) etter at han og mannskapet innbragte den engelske briggen “Waterman” ved utgangen av 1808.

Les hele historien



« PreviousNext »