LOSHAVNSiDENE

Av Alf-Arian Loshamn

Det ble dyrket mye tobakk i Norge under andre verdenskrig. I Loshavn og Eikvåg hadde flere sine egne små tobakksplantasjer.

Den største “plantasjen” i Loshavn var i Vigeågeren. Der dyrket “Buktefamilien” sin tobakk. Etter at tobakken var høstet ble den tørket på loftet i Buktehuset eller i bua. Hele huset luktet tobakk fordi bladene ga fra seg en kraftig lukt under tørking.

I Loshavn og Eikvåg ble det dyrket tobakk under andre verdenskrig. Her står Henrik Henriksen og høster tobakk i familiens åker i Eikvåg 1944. (Bildemappe nr. 19)

Etter tørking ble bladene sendt til Kristiansand for videreforedling. Flere hadde tobakksplanter som stueplanter. Det var som regel ikke vellykket.

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

Den norske Turistforening gir i sin årbok for 1895/96 en beskrivelse av Loshavn og Eikvåg, hvor det raljeres over at verken Farsund eller Lista ønsket å påta seg administrativt ansvar for uthavnene. Likevel peker foreningen på en åpenbar fordel – for noen – som denne situasjonen fører med seg: ølsalget ble uten restriksjoner.

Hver gang det dukket opp en sak i uthavnene som krevde økonomiske bevilgninger, fraskrev kommunestyrene i både Farsund og Lista seg ansvar for det. Det endte med at Stortinget ryddet opp i det administrative kaoset, men det skjedde først etter at 70 innbyggere i Loshavn og Eikvåg skrev et protestbrev i 1896. (Les: Administrativt ingenmannsland)

De to kommunenes fraskrivelse av ansvar for Loshavn og Eikvåg ser ut til også å ha gitt visse fordeler – for noen.


Turistforeningen antyder i årboken at en av konsekvensene av dette ble for eksempel at man ikke fikk stemme ved lokale valg, ettersom ingen visste hvilken kommune de skulle stemme i. Dette kan jo virke en smule overdrevet, siden de hørte til Farsund formannskapsdistrikt på den tiden, og tross alt var stemmeberettigete på linje med andre norske borgere.

Hjertesukket årbokforfatteren fanget opp, hadde nok likevel opplevde realiteter i seg. I brevet som de 70 innbyggerne skrev til Stortinget i 1896, heter det:

“Som ovenfor nævnt har vi kommunal Stemmeret i Farsund, men – saavidt os bekjendt – er vi ikke valgbare til Kommunemænd.”

De avtjente heller ikke jurytjeneste, selv om lensmannen førte innbyggerne i Loshavn og Eikvåg inn i manntallet for Vanse Herred til en slik tjeneste. Kommunestyret avviste dem, fordi de var Vanse uvedkommende, kan Johannes Seland fortelle i boken “En by og en bank”.

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

En søndag formiddag sommeren 1889 dro brødrene Tønnes og Olaf Olsen ut fra Bukta i båt for å seile. Det endte med stor dramatikk for de to guttene, som da var 7 og 12 år gamle.

Utenfor Torkels odde skulle de vende båten, men da eldstemann syntes det gikk for tregt, grep han en åre og ville ved å støtte den mot akterstavnen vri båten rundt. Åren gled, og gutten ramlet baklengs i sjøen.

Det var i dette farvannet dramatikken utspant seg for de to unge brødrene Olsen sommeren 1889. Torkels odde er til høyre i bildet like ved Buktehuset.

Lillebror Tønnes fikk så manøvrert båten, som nå gikk for fulle seil, tilbake til den forulykkede og fikk holdt ham oppe en god stund. Dette ble for tungt for syvåringen, og han ble tvunget til å slippe. Båten drev fra storebroren. Tønnes grep så den eneste gjenværende åren i båten, og fikk padlet båten tilbake til sin bror, fikk tak under armene hans – og holdt ham fast.

Les hele historien