LOSHAVNSiDENE

Av Alf Arian Loshamn

Isbua på Holmen ble bygget rundt 1863. Dermed ble det lett å eksportere fisk til utlandet, selv på sommerstid.

I 1864 kjøpte Joseph Potter og noen andre engelskmenn fra Hull anlegget. Arbeidsleder og mellom-mann var Martin Jonassen (1838-92) fra Bakken (matrikkel 6). Fra venstre: Lilly Odfjell, Frederikke Lund, Salve Holmesland, ukjent, Martin van der Lagen, Eilert Lund, Andreas Odfjell, Bjørn Holmesland og Maurits van der Lagen

I 1889 ble Holmehuset med isbua solgt til Eilert Olsen (1840-1916) fra Brunahuset og Christen Olsen (1835-1909) fra det østre huset på Sandøy. De hadde begge tidligere vært seilskuteskippere og senere bosatt i Bergen og drevet skipsrederi.

Les hele historien

Av Arthur Danielsen sr.

Det er en kjent sak at det på 1600- tallet, og enda mer på 1700-tallet, var mye forbindelse med Holland og kystsonene i Norge. Hollenderne kom med skip til Norge for å hente stein og tømmer, senere også hummer.

De kunne bli liggende en stund i uthavnene hvis været var dårlig, så det var naturlig at folk som bodde der ble kjent med dem. Ja, det var en kjensgjerning at flere i Loshavn og Eikvåg kunne snakke en del hollandsk. Den siste jeg kjenner til var “Kima”, som bodde først på Stranda matrikkel 22, senere i det huset på Bakken i Eikvåg som i dag heter Kapervika og eies av Spinnangr-familien. Hun het egentlig Joachime Margrethe Nilsen (1832-1904).

Forbindelsen gikk også andre veien. Det var mange langs sørlandskysten som reiste til Holland. Vi kan godt sammenligne disse utreisene med den utfarten som vi i vår tid kjenner så godt til, nemlig utfarten til Amerika på 1800- og 1900-tallet. Mange unge, både gutter og jenter, reiste til Holland. De fikk gjerne skyss med hollandske skip som var innom, eller de reiste med norske skip som seilte på Holland. Det kunne være eventyrlyst, lyst til å tjene gode penger. Men noen gutter reiste over for å slippe militærtjeneste.

Plassen Gammelvrag i Eikvåg. Her bodde Hans Pedersen (ca. 1656-1704) og Lene Wernersdatter (ca. 1660-1733). Hvor huset deres stod er usikkert. Det kan ha vært der dette huset står i dag, eller noe lenger opp i bakken bak huset.

Det var såpass mange som reiste ut at amtmann Povel Juel, som bodde på Huseby i tiden 1711 til 1718, kom med et forslag om å innføre “stavnsbånd” slik som de hadde i Danmark. Det ville ha betydd at det var forbudt å forlate sin hjemstavn. Det ble ikke noe av det forslaget.

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

En alminnelig oppfatning går ut på at kapertiden var Loshavns blomstringstid. Var den virkelig det?

Kaperfarten medførte en velstandsøkning som gjorde en del av innbyggerne i stand til å bygge flere og store hus i perioden, og av den grunn har det rådet en oppfatning av at denne perioden var en blomstringstid i Loshavn.

En opptelling viser at det strengt tatt kun var to hus som ble bygget i disse årene – men disse to husene er til gjengjeld faktisk Loshavns to største hus. Det ene er kaperkaptein Tønnes Tønnessens herskapelige hus som sto ferdig (matrikkel 19) i 1810. Det andre – nabohuset faktisk – ble bygget omtrent samtidig av en annen kaperkaptein: Gabriel Christensen (matrikkel 35)

Det er en myte at det ble bygget mange store hus i Loshavn i kapertiden, strengt tatt var det kun to hus som ble bygget i denne perioden – men de var til gjengjeld store.

Riktignok ble huset på Oddefjellet (matrikkel 11) bygget i 1807 av en som senere ble aktiv i kaperfarten, Abraham Tønnessen. Kaperkrigen hadde neppe brutt ut en gang da dette huset sto ferdig, og da kan det nok ikke regnes som et «kaperhus». Gjør vi likevel det, bidrar det ikke nevneverdig til å opprettholde forestillingen om en blomstringsperiode i disse årene.

Faktisk er det slik at to-tredeler av husene i Loshavn allerede stod ferdig oppført da kapertiden startet. Loshavn – og ikke minst Eikvåg – var høyst veletablerte uthavnssamfunn ved inngangen til kapertiden.

Les hele historien