Kanonen på Støa
Av Arthur Danielsen jr


 En engelsk fregatt ble sommeren 1808 sendt på en ekspedisjon mot Loshavn. To velrettetede skudd fra kanonen på Støa fikk engelskmennene på andre tanker.

Det er forfatteren Constantius Flood som forteller denne historien i boken "Fra Fjeldet og Skjærgaarden." Boken ble publisert i 1879. De engelske krigere hadde sett seg lei av Loshavnskapernes herjinger, skriver han, og engelskmennene skulle nå angripe stedet på et tidspunkt hvor ingen kapere var i havn.


 Kanonen på Støa som enda vokter over Loshavn. I følge Constantius Flood, var den i bruk i 1808.
Kanonen ble ladet atter en gang, og enda en kule ble avfyrt. Den knakk årene på styrbord side av den første av barkassene. Oppe på Støa ble det ropt et rungende "hurra" av mannskapet som hadde samlet seg der. De fremsto "..for Engelskmandens øine som en Anseelig Styrke." Dermed ble kursen satt mot Eikvåg, hvor de ble møtt med nye kanonkuler. På ny forandret de retning, dro inn mot Farsund, og da smalt det fra batteriet i Svinehagen nær byen.

Mannskapet som kunne stilles mot fienden var i følge Flood kun "..nogle gamle Gubber og unge Gutter." Det ble samling på Støa hvor "gamle Skipper Jonasen" hadde kanonen under kommando, og gjorde den skuddklar. I samme øyeblikk som den første båten viste seg om pynten av Sandøy, brakte det løs "..og det viste sig at den gamle Skipper havde taget godt Sigte; thi Baadens mandskab hvilede paa Aarerne og afventede Ankomsten af de øvrige Baade, før den holdt videre frem.."

Abraham Berge, den tidligere statsministeren fra Lista, har også beskrevet denne episoden i sin bok om kapertiden fra 1914. ("Listerlandets kystværn og kaperfart"). Engelskmennene kjente godt til Loshavn siden kaperførere som Knud Ellingsen, Tønnes Jansen og Jonas Jonassen "..ret som det var tilsjøs og gjorde ugagn paa engelske skibe." Kapervirksomheten i området var så stor, skrev Berge, at her "..lå ofte i aarene 1808-11 hele havnen oppfyldt med tagne skibe."

 Det finnes ikke belegg i kildene for historien om skuddene fra kanonen på Støa opplyser Olav Arild Abrahamsen i sitt verk om Farsunds historie. Vi har altså kun Berge og Floods ord. Men er den sann, er dette sannsynligvis det eneste direkte angrep mot Farsund som fant sted fra engelskmennenes side under hele krigen.


I følge muntlig tradisjon fikk Loshavns befolkning kanonen som en gave fra mannskapet på den franske kaperen "Le petit Diable". Den opererte i farvannet her i fem måneder i 1796, og de lokale losene skal ha vært til stor hjelp for besetningen den gangen.


Seilskuteentusiasten Erik Corneliussen har, i følge et bilag i Farsunds Avis fra "Kaperdagene" i 1996, studert engelske kilder med den hensikt å finne belegg for denne historien med kanonen på Støa. Han mener at mye tyder på at det var den engelske fregatten "Childers" med følge, som ble jaget fra Farsundsområdet denne sommeren. Et slående trekk, ifølge Corneliussen, var at det var de modige og vellykkede slag som ble rapportert for å sette kapteinen i et godt lys. Dermed var kanskje ikke dette "slaget" ved Loshavn mye å skrive hjem om. Av den grunn kan det også ha vært vanskelig å finne noe konkret om denne hendelsen.



"Gamle skipper Jonasen" - hvem var det? Les spekulasjonen rundt dette i Loshavnsbloggen
 
Les mer om:    
Barkasse
Landgangsforsøk i 1808
  
Kapertiden
Englandskrigene
  
Losene
Flood
Abraham Berge
   INDEX
   
 
Olav Arild Abrahamsen - Farsund Bys historie
Abraham Berge - Listerlandets kystværn og kaperfart
Constantius Flood - Fra Fjeldet og Skjærgaarden. Skildringer og Optegnelser
Arthur Danielsen sr.