De trakk opp retningslinjer for hvordan fattighjelpen skulle
organiseres og administreres. De delte sognet inn først i fem roder,
men året etter reduserte de det til tre: Farsund sør, Farsund nord
- og "Egvaags
og Lotshavns Rohde." Det var i den siste at Antoni
ble rodemester.
Olav Arild
Abrahamsen skriver i Farsund Bys historie at rodemestrene var pålagt
å holde et skarpt øye med de fattige. En rodemester hadde ansvaret
for å kreve inn fattigskatt, og å dele ut almissene til de som trengte
det.
Dersom
noen ble tatt i tigging, skulle rodemsteren rapportere til presten.
Hvis tiggeren ikke hadde hjemstavn i sognet, var det en sak for
lensmannen. Rodemesteren fikk to lister av fattigkommisjonen: En
som viste hvor mye den enkelte skulle betale i fattigskatt, den
andre hvem som var fattige og hvor mye de skulle få i støtte.
Vervet
var ubetalt og hadde ett års varighet.
|