Kaperredet i Eikvåg som ble misjonshus ved Mandal
Arthur Danielsen sr.
Artikkelen ble skrevet i 1961

I uthavnen Eikvåg ved Farsund er det i de senere år blitt atskillig færre innbyggere, og antallet hus har også minket sterkt. Lokalkjente vil kunne vise grunnmurer og rester av murer til flere hus, men få kjenner til hvem som har bodd der.

Alle vet dog hvor "Krohns murer" er, og de eldre husker enda "Krohns hus" som før siste århundreskifte ble revet og flyttet til Mandal av skipsreder Bugge. Det danner nå midtbygget i bygningskomplekset Hald like utenfor Mandal.

I Eikvåg sto huset helt nede ved sjøen med en brygge lagt opp foran og med fasaden mot havnen i Eikvåg. En stor trapp med jernrekkverk førte opp til den vakre hovedinngangen.

Spør man de gamle i Eikvåg hva de vet om dette vakre og herskapelige to-etasjes huset med de koselige, smårutete vinduene og den praktfullt utskårne hovedinngangsdøren, kan de fortelle at det har vært bolig for tolloppsynsmannen i Eikvåg, og de nevner Krohns og Skougaards navn. De kan også fortelle at den store hagen, omgitt av et høyt steingjerde like sør for huset, hørte til.

Et jordstykke i Eikvåg bærer Krohns navn. Til huset hørte det løe og de såkalte "småhusan". Sistnevnte var et mindre hus som stod like ved sjøen, sør for det store huset, med fasaden vinkelrett på dette. Ingen kan huske at det har vært brukt som beboelseshus, men til lagerrom for tollvesenet og vaktrom for tollrorskarene.

Det store huset på dets gamle plass i Eikvåg.
John Jahnsen herskapelige hus i Eikvåg, gjenreist som Hald i Mandal i 1898

Vil man prøve å finne mer eksakte historiske opplysninger om husene i Eikvåg, krever det meget av tid og arbeide å gå igjennom det nødvendige arkivmateriale. Det kommer av at hustomtene i Loshavn og Eikvåg ikke har fått matrikkelnummer før ca. 1850. Det blir ofte det rene puslespill å finne ut hvem som har bodd hvor. De aller fleste tomtene er bygslet på gården Husebys grunn. Det er også tilfellet med denne.

Pantebøkene for Lister og Lyngdal kan fortelle at huset er bygget av skipper og skipsreder John Jansen. Det er bygget i 1795 eller kort tid før. Bygselbrevet for tomten er datert 5. oktober 1795. Av det fremgår at gården Husebys grunneiere har festet til...

Skipper John Jansen den Grund i Egvaag som hands nye Bygning staar paa, samt de gamle Huuse hand kiøbte efter Jomfrue Riberg med tilliggende Hauge og Plads hvor Udhuuserene staae og Brygge foran Huuserne, hvilken Grund skal følge ham og Hustrue i deris Levetid.

Bygselbrevet er undertegnet av J. Lund, Søren og Jonas E. Lund og dessuten av John Jahnsen. Huset kan nok være bygget noen år før. Jeg har sett flere eksempler fra Eikvåg på at bygslingen av tomten først ble formelt ordnet noen år etter at et hus var bygget. I 1802, 2. april, finner vi et nytt festebrev på samme "Huusegrund". Her er tomtens nøyaktige mål angitt i alen og fot, og området er detaljert beskrevet.

Hovedinngang med ytterdør

John Jansen var født i Loshavn 22. mars 1762. Foreldrene var Jan Jonsen og Anna Serine Eylefsdatter. Han har bosatt seg i Eikvåg omtrent samtidig med at han giftet seg med Anne Jacobsdatter Kirsebom fra Sokndal, 29. oktober 1784.

Samme måned innføres han i borgerrullen i Kristiansand som skipper, bosatt i Eikvåg. Det kan stemme godt at han da har kjøpt huset etter avdøde jomfru Trine Riberg, som døde i april 1784, 72 år gammel.

Det kan neppe være tvil om jomfru Rigbergs hus er det som siden er blitt kalt "småhusan". Noen år etter har John sett seg i stand til å bygge sitt nye hus like ved siden av det han har kjøpt. I juli 1798 føres han inn i Kritiansands borgerrull under betegnelsen "Handel og Negotie, Egvaag". Av kirkebøkene kan sees at alle hans barn er født i Eikvåg.

Folketellingen av 1801 gir oss en anledning til å avlegge familien Jansen et besøk. Vi finner da husbonden: John Jahnsen, 39 år, "Skipper og skibsreder", hans kone: Anna Kirsebom, 40 år, og deres fem barn i alderen 15 år til 1 år, nemlig Jacob Kirsebom, Anna Severine, Anna Cathrine, Jan og John Andreas. I huset bor også konens søsterdatter Elisabeth Jürgens, 19 år og ugift, to fosterbarn, Anne Marie Christophersdatter og Anders Christophersen, 10 og 12 år gamle, og dessuten to tjenestepiker og en bødker. Les Folketellingen 1801

John Jahnsen ble senere, under krigen 1807-1814, berømt som reder for de kjente kaperfartøyene "Veiviseren", "Den Veivisende Paquet" og den "Flyvende Fisk", samt for sin innsat som seksjonanfører i kystvernet på Lista. Han var en velstandsmann allerede før krigen, men kaperfarten innbragte ham store rikdommer. I løpet av de nærmeste årene etter 1814 mistet han sin formue, dels som følge av skipstap, dels på grunn av pengesaneringen og de nasjonaløkonomiske vanskelighetene i de første selvstendighetsårene i Norge.

I 1820, 2. november, selger han huset sitt Eikvåg til sin yngre bror og svigersønn, Kaptein Tønnes Jansen, for 500 sp. I skjøtet anfører John Jahnsen: Da jeg selv har opført disse Husebygninger af nye, saa forbliver jeg ogsaa Hiemmeldsmand efter Loven. I salget inngår, foruten huset, også Sidehus og Løe. Sidehuset er nok det som enda huskes som "Småhusan".

Den 28. november 1821 kjøper John huset tilbake for 1200 sp. Han låner pengene av konsul G. F. Reinhardt i Kristiansand mot 1. prioritetspant i huset. John Jahnsen døde 13. mars 1823. Han kalles da i kirkeboken "Handelsmand i Egvaag". Hans kone Anna var død før ham, i august 1820. Av kirkebøkene fremgår at sønnen, kaptein Jacob Kirsebom Jansen, gift med Sally (f. Batt), har bodd i Eikvåg også etter at han giftet seg ca. 1810. Han har flere barn til dåpen i årene som følger, den siste den 19. desember 1824. Jeg har ikke funnet noe som taler mot at Jacob med familie har bodd i sin fars hus. Skiftet etter John Jahnsen tok det lang tid å ordne opp i. Først i januar 1828 ble det avsluttet. Det fremgår av skiftet at innboet ble solgt på auksjon.

Johannes Seland anfører i sin bok "En by og en bank" at dette huset skal være bygget av "Sterke Jansen". Seland har fortalt meg at han har det fra Macody Lund, som også har har fortalt at det senere har vært landsted for familien Lund. "Sterke Jansen" som Constansius Flood kaller "Bjørn Jansen", og som skal ha utført en del heltegjerninger som kaperkaptein, er neppe identisk med John Jahnsen. Det kan ikke sees av priserettsprotokollene at John Jahnsen deltok aktivt som kaperkaptein. Han var reder for kaperfartøyene. Men hans bror, Tønnes Jahnsen, også bosatt i Eikvåg, og hans sønn, Jacob Kirsebom Jansen, førte begge kaerfartøyer. Om "Sterke Jansen" er noe annet enn en sagnfigur, vil jeg holde det rimeligere at det er en av disse to som har fått navnet. I krikebøkene og rettsprotokollene finnes ingen i Eikvåg eller Loshavn ved navn Bjørn Jansen.

At huset har vært landsted for familien Lund i Farsund, er derimot sannsynlig. Dets neste eiere er nemlig kjøpmennene Gabriel og Ebbe Lund i farsund som kjøper den ene halvdel, og Jonas Jensen Lund i Eikvåg som kjøper den andre halvdel. En del av pantet til Reinhardt blir stående og pantebrevet undertegnes 2. november 1826.

En gang før 1836 har skipper Jonas Eilertsen Lund Skougaard fra Farsund flyttet inn i halve huset, og den 19. mai 1843 overtar han Gabriel og Ebbe Lunds del i følge auksjonsskjøte, fpr 125 sp. Den 30. august 1843 får han skjøte på Jonas Luns halvdel for 200 sp.

Jonas Skougaard som senere ble tollbetjent i Eikvåg, står som eier av huset til 1975. Både han selv og hans kone Sara Helene, f. Lund, hørte til slekten Lund i Farsund.

Dør inne i midtgangen

Den 11. mai 1837 ble deres sønn Lorentz Severin Lund Skougaard født i Eikvåg. Han er den senere så berømte sangeren "Skougaard Severini". Han reiste hjemmefra allerede som elleveåring for å bo hos sin onkel, konsul Schröder Lund i Memel, og fartet siden som sanger viden om. Men han følte seg alltid sterkt knyttet til barndomshjemmet i Eikvåg, og besøkte det regelmesig, dels alene - dels sammen med sangervenner fra U.S.A. Han døde i U.S.A. i 1885.

Familien Skougaard flyttet til Langesund, og huset ble bosted for den nye tollbetjenten i Eikvåg, men Skougaard var fremdeles eieren. Ved folketellingen i 1865 finner vi følgende boende i huset: Eilert L. Lund, undertollbetjent, 54 år, Emilie Lund, hans kone, Henrik V. Lund, deres sønn, 5 år og Eleonora Lund, deres datter, 1 år gammel.

I 1875 overtar tollbetjent Conrad Krohn huset mot obligasjon til Skougaard på 200 sp. Ved folketellingen i 1875 finnes som husfar: Conrad S. Krohn, f. 1814, tollbetjent, strandsitter og huseier; hans kone Anna S. Krohn, f. 1823, samt barna: Elisabeth, 15 år, Jonas Lund Krohn, 11 år og Kristian C. Krohn, 8 år gammel. Fraværende i England var sønnen Adolf Krohn, styrmann, 22 år gammel.

Huset eies av Krohn til han den 15 november 1889 selger det til "Alfred Corning Clark af New York." Denne mr. Clark var Skougaard Severinis gode venn og velgjører, en rik kunstinteressert amerikaner. I følge gården Husebys grunnbøker betaler Mr. Clark grunnleie til Husebys grunneiere til 1898. Der står det anført: "Huset er nedrevet".

Her får så tradisjonen overta. De gamle i Eikvåg og Loshavn husker jo godt huset mens det sto i Eikvåg.

Hans P. Henriksen, født 1884, kan således fortelle at han som gutt daglig vanket i huset, hvor han lekte med jevnaldrende barn. I huset bodde da Krohns datter, kalt Ella, gift med tollbetjent Jacob Jørgensen fra Eikvåg, med to barn, Elias og Anna. Familien holdt til i den søndre stuen. Den nordre var alltid avlåst. Da huset ble revet flyttet familien til Farsund.

Hans P. Henriksen husker godt da huset ble revet. Han tror han var i ti-årsalderen. Han fulgte rivingen fra dag til dag. Det så ut til å være dyktige håndverkere som arbeidet, og de hadde ordre fra skipsreder Bugge, som hadde kjøpt huset for 500 kroner, om å være forsiktige for ikke å ødelegge listverk o. l. Det kunne ofte være vanskelig nok, for de solide, håndsmidde spikerne satt godt fast. Det var Bugges mening at huset skulle føres opp ved Mandal nøyaktig slik som det hadde stått i Eikvåg.

Skipsreder Bugge har siden flyttet enda to gamle herskapshus og bygget dem opp som fløyer, ett på hver side av Eikvåghuset. Men midtbygningen har utvendig beholdt sitt opprinnelige utseende. Den gamle hovedinngangsdøren med vakkert treskjærerarbeide er bevart. Inne i huset finner man fremdeles de to store stuer, en på hver side av en rommelih midtgang. Dørene inne, til dels med vakker treskurd, er de opprinnelige, likeså fotpanelet i stuene, og i alle fall en del av takdekorasjonene. Kjøkkenet innenfor midtgangen er ikke kjøkken lenger, men en alderspreget, solid dør med en gammeldags lås og hengsler fører fremdeles ut til baksiden av huset.

På en av vindusrutene i stuen til høyre for midtgangen, når man kommer inn, vil man finne en interessant inskripsjon:

Lisabet Kiergaard
Kiergaard Lisabet
Den 28de Decenber 1824
Earl of Chester

Inskripsjonen blir desto mer interessant når man sammenholder den med hva kirkebøkene anfører om Jacob Kirsebom Jansens datter, Ane Elisabeths dåp den 19. desember 1824: Blant fadderne var nemlig en kaptein Kiergaard. Hans fornavn er ikke nevnt.

Fru Macody Lund og skipsreder Eilert Lund kan begge fortelle at en adelsmann fra England, earl of Chester, en gang var på besøk i det gamle Husan i Farsund, som nu er revet, og at han med sin diamantring risset sitt navn på en vindusrute i en av stuene der. Begge har hørt at denne ruten siden skal være flyttet over til Hald, uvisst når.

Fru Margit Wilhelmsen, datter av skipsreder Bugge, kan imidlertid forteller at ruten har stått på samme sted i hennes barndom og hun har aldri hørt at det var vinduer i huset som skrev seg fra Husan. Både hun og hennes eldre bror er temmelig sikre på at har fulgt huset fra Eikvåg.

Det må jo innrømmes at en ved navn Kiergaard var gjest i huset i Eikvåg ni dager før inskripsjonen er datert, støtter tanken om at ruten har fulgt huset. Det kan tenkes at jarlen i den tiden han gjeste Lund på Husan, i romhlegen har avlagt et besøk hos Jakob Kirsebom Jansen i Eikvåg, hvor han har truffet Kiergaards. At Jansen var omgangsevenner med Lundene fremgår tydelig av kirkebøkene (fadderskap o.l.) Har jarlen først hatt for vane å risse sitt navn i rutene der han var gjest, kan han ha gjort det samme på Husan også.

I følge tradisjonen i Bugges familie og en artikkel i "Hus og Have" 1932 av Sigrid Tang, skal huset være bygget av "den kjente kunstsnekker Ludvig Feyling". Jeg ahr ikke funnet noe i gamle kilder som har kunnet bekrefte eller avsanne dette. Arkitekt Jens K. Zetlitz kom i 1912 med en teori om at Husan skulle være bygget av den tyskfødte Feyling: "Det synes imidlertid som om hans (Feylings) hånd kan spores på hele strekningen fra Stavanger til og med Flekkefjord, antagelig endog i Farsund" ....."Kjellerdør og vindu har et noe annet preg som unektelig minner om Felings arbeider." Macody Lund, som hadde ofret megen tid og omtanke på Husans historie, benektet imidlertid både i 1919 og i 1940 at Feyling var Husans byggmester. I følge ham er Husan tegnet av Jochum B. Lund og innredningen foretatt av en snekker Juel. Oldefar til billedhugger Mathias Skeibrok skal ha utført snittverket som prydet dører og vinduer i Husan.

Når det gjelder treskjærerarbeidet i Eikvåghuset, har jeg hørt fra en avdød gammel dame i Eikvåg, Selma Abrahamsen, som pleide å være meget pålitielig når hun fortalte det hun hadde hørt av sin mor og sine besteforeldre, at det skal være utført av Mogens Ulrik Lorentzen i Eikvåg. Mogens Ulrik som var fra Strømmen på Lista, giftet seg i 1802 med en av Jonas Lunds tjenestepiker og bosatte seg i Eikvåg. Han nevnes i gamle protokoller som snekker.

Husets historie etter flyttingen kjenner jeg lite til. Det eies nå av Santalmisjonen som bruker det til pensjonat og selskapslokaler, og er kjent under navnet Hald. En av Halds gjester sistleden var John Adolf Jahnsen, sønnesønns sønnesønns sønn til byggherren John Jahnsen i Eikvåg. Han driver trelastforretning i Bergen og har samlet mange opplysninger om John Jahnsens slekt. Bildene av huset der det nå står, er dels fotografert, dels skaffet til veie av ham.


Artikkelen ble skrevet i 1961 av Arthur Danielsen sr, og ble publisert i Agder Historielags årsskrift det året.
Kilder: Folketellingslister 1801, 1865, og 1875. Gården Husebys grunnbøker. Pantebøker for Lister og Lyngdal. Kirkebøker for Vanse og Farsund. Skifteprotokoller for Lyngdal. Kristiansad borgerrulle (trykt). Koren: "Omkring Lindesnes" Joh N Tønnessen: "Kaperfart og Skipsfart 1807-1814". Johs Seland: "En by og en bank". Constantius Flood: "Sterke Jansen", "Under kaperflagg, "Hus og Have" nr 11, 1932 - Christen Christensens artikkel- "Hvem bygget Husan?"- fra Farsunds Avis 27/4 1955

Skougaard, norsk slekt som stammer fra Bornholm. Dens første kjente mann er bonden Mads Ibsen (1622-1705). Slekten kom til Norge med hans sønnesønns sønn, tollkasserer i Langesund Jonas Eilertsen Lund Skougaard (1807-77). Han var far til bl.a. sangeren Lorentz Severin Skougaard (Severini) (1837-85), veidirektør Johan Kristian Skougaard (1847-1925) og skipsreder Herman Benedict Graff Skougaard (1852-1913). Sønn av sistnevnte var boksamleren, h.r.advokat Jonas Eilertsen Lund Skougaard (1896-1968). Store Norske Leksikon
Les mer: