Det
har i Loshavn og Eikvåg vært en tradisjon i nesten to hundre
år for å ty til aksjoner når pålagte skatter
og avgifter har blitt opplevd som urimelige.
Så langt tilbake
som i 1815 finner vi en slags begynnelse på denne aksjonistlinjen.
Da jordmortjenesten
ble pålagt Farsund inkludert Loshavn og Eikvåg i 1815, vakte ikke
akkurat det noen form for entusiasme, forteller Olav Arild Abrahamsen
i sin byhistorie.
Gode koner
som kunne yte fødende kvinner bistand fantes det da nok av, ble
det sagt. Fra farsundsfolks side så man forøvrig på det som risikabelt
å dele jordmor med Loshavn og Eikvåg. Når det var fødsler
på gang i uthavnene, ble det sagt, kunne jo byen bli uten jordmor
i dagevis.
I
1818 nektet innbyggerne i uthavnene også å betale
denne skatten som skulle gå til jordmorens lønn,
og sorenskriveren truet med utpanting. I 1820 kom en ny aksjon,
og da ble det foreslått stykkprisfinansiering av tjenesten.
Aksjonene førte ikke fram.
Et
annet eksempel er den gang da
det skulle ansettes en politibetjent i 1816 med et spesielt ansvar
for Loshavn og Eikvåg, da ble det også protester -
fordi dette jo førte til ekstraskatt. Les
Lovens unødvendige arm
Så et
hopp noe fram i tid: Sommeren 1954 ble det arrangert protestmøte
for innbyggerne i Loshavn og Eikvåg fordi grunnavgiften for telefonabonnentene
i området steg fra kr 16 til kr 25,50. Befolkningen var
i harnisk, og Televerket ble truet med kollektive oppsigelser
av abonnementene deres.