Der er det vindstille ved alle vindretninger, og det er plass nok og dypt nok til at selv større skip kan komme inn. Det var jo ikke snakk om så store skip som de som går forbi Lista i dag, men seilskip byd av tre. Bukta ligger god skjermet for alle slags vind. Den har sikkert vært en utmerket havn for skip så langt tilbake som i vikingtid. Skipene lå skjult for innsyn fra havet. Der var godt drikkevann i en kilde som aldri går tørr.

I alle fall så tidlig som i 1750-årene begynte man med kjølhaling av skip der. Det var brødrene Gabriel og Eilert Jonassen Lund som begynte. De hadde ved farens død i 1745 stiftet firmaet "Gabriel og Eilert Lund", og drev med oppkjøp av eiendommer, skipsrederi og havariforretninger. De kjøpte sin første part av Husebygården alt i 1745, og i løået av noen år var hele Huseby i familien Lunds eie. Dermed eide de også grunnen i både Loshavn og Eikvåg.

I 1756 måtte en gesandt fra Tripolis søke havn i Eikvåg. det var ikke noe presentabelt husvære å finne der, så han fikk bo hos Gabriel Lund privat. Det var vel det som fikk Gabriel til å søke myndgheten om å opprette gjstgiveri i Eikvåg. I januar 1757 fikk han gjesgiveribrev, utstedt av amtmannen, senere stadfestet av kongen.

Gjestgiveriet skal "..fournere alle til ovenmeldte Havn Eegvog eller Lusehavn ankommende Skippere og Reysende imod at hand har forpligtet sig at holde gode Logementer med alle andre Ting til de seiglende og Reysendes Fornødenhed, og ellers være dem assisterlig med befordring viidere."

Vi vet ikke hvor gjestgiveriet stod. Det kan ha vært i et lite hus like ved verven, like før en kommer til det huset som Jøllefamilien eier i dag. Der ble det i allefall drevet vertshus. Det var Iver Lem Halling som bodde der på den tiden. Gabriel Lund har ikke bodd i Eikvåg. Han døde 46 år gammel i 1765. Hans enke, Anna Jochumsdatter Brinch, flyttet til Huseby. Hun overtok samme året bevillingen til å drive gjsetgiveriet, og i dette brevet nevnes også skip som kom til "Hommerduus og Scottehavn".

I 1763 søkte firmaet Gabriel og Eilert Lund kongen i København om kranprivilegium i Eikvåg. De anfører at de har uført havarireperasjoner på skip der i noen år, og at de nylig har oppreist en kran der. De anfører at de nylig har kjølhalt "..et av de største hollandske Fløytskibe". Søknaden ble innvilget.

Den kranen de hadde oppført, ble brukt til å kjølhale skip med. Det var en stor bom der man kunne feste solid tauverk, som igjen kunne festes til masten på skipet som skulle kjølhales. Tauverket var ved foten av bommen festet til en vinsjanordning. For at det ikke skulle bli for tungt for de som som skulle trekke i tauverket, måtte tauene gå igjennom flere blokker. Den nevnte vinsjanordningen var et gangspill som stod på brygga. Det har Hans Petter Henriksen fortalt at hans besteforeldre kunne huske.

Et gangspill har en sylindrisk kronisk trommel, noe smalere over midten enn ved endene. Trommelen kan dreie seg om den loddrette spillaksen. Gangspillet ble drevet med håndkraft. Det hadde lange løse spaker stukket inn i huller i toppen av spilltrommelen. En mann tok tak i hver spak, og så dro man trommelen rundt. Ved enkelte verft har det vært hestevandringer, hvor hester ble festet til spakene, men det har det ikke vært i Eikvåg. Der var ingen som hadde hest der, så vidt jeg kjenner til.

I mellomkrigsårene skrev kaptein Oluf Askelund, f. 1859, ned en god del erindringer fra sin barndom i Eikv¨åg. Det ble publisert i bladet "Vest Agder". Han skriver: "Så kommer vi til Værven, den eiendommen hørt il Jonas Lund. Store Værven var basert på kjølhaling av fartøyer, der var langs store Værven muret flere kar, hvor der var nedlagt bundstokker i karene til festning av glideblokken under kjølhalingen. Jeg så selv i ung alder et skip som kjølhalte ved Værven etter at det hadde losset trelasten på land. den var nok kommet inn til Eikvåg i lekk tilstand."

Skip som kom inn og trengte kjølhaling kunne være innom bare for å få "service", som vi sier i vår bilalder. Det trengtes jo etter en tid i sjøen. Men ikke sjelden kom det inn skip som hadde vært ute i uvær og fått skade. de hadde ofte last ombord. Den måtte losses før kjølhalingen. Da trengte man buer eller pakkhus for å få lasten under tak.

Jeg har lyst til å gjengi ordrett den beskrivelsen av verftet som er gitt i en oversikt med taksering av Jochum Lunds eiendommer datert 4. juni 1803. Beskrivelsen omfatter hans eiendommer i forbindelse med at han søker om bidrag til å opprette Fiskeri-instituttet:

"Min eiende 1/4 Part udi det Egvog anlagte Skibs Tømmer Værf, indredet med Brygger og Bolværk, paa den ene Siide 72 Al. langt og 21 Al. breed, og paa den anden Siide 52 Al. langt 18 Al. breed med Gangspil, Flaader med viidere, saavel som det dertil til hørende Material Huus af tvende Etagier Højde, 49 Al. langt og 11 1/2 Al. breed, samt 11 1/4 Al. højt. Bordklæd og tækket med Tag Steen, tilligemed een af Steenmurr oppbygget Smiide, tækket med Bord og Tagsteen, samt Indredet med 3de Smeede, al her Taxeret for 1000 rd".

Materialhuset stod der hvor veien nå går ned til Verven. Det stod der også i Askelunds barndom. Det stemmer også med det gamle billedet (Tegningen nedenfor). Pakkhusene, det store og det lille, stod ved siden av Jonas Lunds hus, inn mot der hvor veien er nå. Det var også et stort pakkhus i Grønnsletta. Jeg har ikke, verken i folketellingen for 1801 eller andre steder, kunnet finne at det har vært tre smeder bosatt i Eikvåg eller Loshavn. Den eneste sikre smeden jeg vet om er "Mårten Smed". Han var født i Lom ca 1785 og kom til Farsund som smed. Jeg tror en annen smed i Farsund, Ole Olsen, var hans bror, for han opptrer stadig som fadder for Mortens barn. orten ble i 1621 gift med en pike fra Lille Trånevåg i Spind.

Denne gamle tegningen viser Jonas Lunds hus med pakkhus og materialhus

De slo seg til på "Berjet" i matr. nr. 2, i det lille huset som nå Alf Danielsen eier. De gamle har fortalt at det var Morten som bygget huset. Smia var like innenfor matr. 15 i Eikvåg. En ser enda deler av murene, som nå danner et gjerde til eieren av huset, John Einar Pedersen. Morten har nok vært en nyttig mann for eierne av Verven. Det har vært mye smedarbeide knyttet til virksomheten der. En skulle tro at det også har vært bruk for en repslager i forbindelse med arbeidet på Verven. De har nok måttet få laget og reparert trosser og annet tauverk i Farsund, hvor Lundfamilien hadde en stor repslagerbedrift der Listerveien (tidligere Baneveien) nå er.

I følge Olav Arild Abrahamsen i "Farsund Bys historie" drev de også med repslagning på Huseby. I Eikvåg var det riktignok i mange år et lite repslagerverksted i Grønnsletta. Repslageren var fra Flekkefjord og het Jens Michalsen. Han bodde i Eikvåg matr. nr. 28, i et hus som stod på Stranda, på et sted som ennå kalles "Med Jens." Det var det innerste huset på Stranda, innenfor og på tvers av hytta til Thorvald Reinertsen. Jens, som levde fra 1830 til 1904, var gift med datter til Morten Smed, Helene.

Like innenfor Grønnsletta, i det området der russergravene er, hadde han et stort spinnehjul som ha drev med håndkraft. Her spant han teinetau, fiskesnører, bakkeliner og garntidler. Det hele foregikk utendørs. Seilmaker skulle en tro der må ha vært i Eikvåg, men den virksomheten må ha foregått innendørs, uten at det har vært bygget noe eget seilmakerverksted.

Skipstømmermenn har det derimot vært nokså mange av. I folketellingen for 1801 finner vi oppført som "Tømmermester" den 56 år gamle Tønnes Christophersen, til daglig kalt Tønnes Kalleberg. Han var kommet fra Kalleberg og bodde i matr. nr. 10, "Odden", i det huset som Harald Henriksen eier i dag. Han er stamfar til mange senere Loshavnere. Tønnes levde fra 1746 til 1801.

Det er ført opp to skipstømmermenn til i Eikvåg i 1801, nemlig den 40 år gamle Abraham Ammundsen og den 52 år gamle Christoffer Andersen. Der er dessuten angitt tre til med tittel tømmermenn, nemlig Bernt Larsen, 52 år, Abraham Ammondsen, 30 år og Antoni van der Lagen, 45 år. Den siste var også vertshusholder. I Loshavn finner vi også en tømmermann, Peder Tranberg, 45 år. Om de fire sistnevnte arbeidet på Verven vet vi jo ikke.

Vi kan tenke oss at det var en livlig virksomhet på Verven. Det kom stadig inn skip som hadde fått sjøskade eller som skulle overhales, og det ble også bygget nybygg. Jeg vet med sikkerhet om ett skip som ble bygget i Jonas Jensens Lunds tid i Eikvåg. Det het "Emanuel" og var på 14 kommerselester, og det ble bygget i 1810.

De holdt på med kjølhaling til mindre fartøyer helt til opp i 1890-årene. Hans Petter Henriksen (1885-1962) har fortalt meg at ha husker at de kjølte makrellskøyter på "Lille-Verven", det vil si på den andre siden av Bukta, da han var gutt. I dag er det vel bare navnet Verven som viser til den store aktiviteten der en gang var her. Det bodde mange mennesker i Eikvåg, og mange av dem hadde sitt virke på Verven. Det kan være grunn til å minne alle de som plasserer sine biler på land og fortøyer siden båter på sjøen ved Verven hver sommer nå, for det er vel få som tenker på det i dag.

Vi er inne i en ny tid.

---