Olav Arild Abrahamsen skriver i Farsund Bys historie at rodemestrene var pålagt å holde et skarpt øye med de fattige. En rodemester hadde ansvaret for å kreve inn fattigskatt, og å dele ut almissene til de som trengte det.

Dersom noen ble tatt i tigging, skulle rodemsteren rapportere til presten. Hvis tiggeren ikke hadde hjemstavn i sognet, var det en sak for lensmannen. Rodemesteren fikk to lister av fattigkommisjonen: En som viste hvor mye den enkelte skulle betale i fattigskatt, den andre hvem som var fattige og hvor mye de skulle få i støtte.

Vervet var ubetalt og hadde ett års varighet.