|
En
lusen havn
Av
Arthur Danielsen jr |
Selv
om Loshavn helt åpenbart har vært losenes havn, er det faktisk
tvilsomt om det er opprinnelsen til navnet. |
På
1700-tallet skrev man Luciehavn, Luushafn eller
Lusehafn, senere Luushavn og Lushavn. Opphavet ser ut
til å ha sammenheng med
det gammelnorske ordet
"lutse"
-
lusen
eller liten. Det
antaes at det kan komme
av at det rett og slett var en
liten
havn. Loshavn
kan ha blitt sett på som den lille havnen som står i
motsetning til den store havnen i Eikvåg.
Det
finnes flere teorier. Constantius Flood (1837-1908) har gitt
følgende forklaring på de navneendringer som har funnet
sted:
"Det
fordums Luciehavn,
som i Dagligtalen ble til Lushavn, hvad gav Anledning til
Havnens nuværende navn.."
Flood mente at man
"for Sirligheds Skyld" tillot seg å benytte Lushavn
istedet for Luciehavn, og konkluderte:
"Det er altsaa Opprindelsen til navnet
Lodshavn, som nu sædvanligvis benævnes af folk både med og
uden Smag for det sirlige."
I en reiseskildring i Dagbladet
fra 10. august 1884, lanseres en annen navnentori av en anonym
skribent: "..St.
Luciæ Havn er bleven til Lushavn."
Det har også blitt hevdet at det var
Sundet som var den opprinnelige lusehavnen. Dette kommer frem i en topografisk beskrivelse
av kulturgeografen Amund Helland fra 1903:
"..sandsynligvis har den faaet navnet af det lille trange
sund, som nu kaldes Sundet; dette er en del af havnen, og et
fartøi kan ligge der med land paa begge sider. Lushavn skulde
efter dette egentlig være navn paa denne del af havnen og er
brugt spottende til at betegne, hvor liden plads der var paa
dette sted, ligesom navnet"
|
|
|
|
Havna i Eikvåg var bedre, men det var mer moro i
Loshavn enn i Eikvåg. At det var mindre livlig i
Eikvåg fikk Jonas Lund og tollbetjent Claus Andreas Urbye æren for. De var strenge menn, ble det sagt, som ikke ville ha for
mange drikkestuer i nærheten. |
|
Årstall |
Antall
personer bosatt i Loshavn |
1787 |
94 |
1801 |
84 |
1825 |
180 |
1845 |
145 |
1865 |
212 |
1875 |
185 |
1891 |
152 |
1900 |
136 |
1910 |
124 |
|
De første tiårene inn i
1800-tallet skrev man Lotshavn, senere Lodshavn og
Loshavn.
En havn for loser - og for
skippere - har
det uansett i aller høyeste grad vært. I 1801 var det registrert
så mye som 11 loser og 11 skippere i Loshavn.
Som
tabellen til venstre viser, er det en ganske stor andel av
en befolkning på 84 personer. I 1865 var det faktisk registrert så mye
som 14 loser, men det bodde 2,5 ganger så mange
mennesker i Loshavn i 1865 enn hva det gjorde i 1801.
Losvesenet
ble organisert langs kysten i 1721, og det var
nok lettere for losene å bo i Loshavn enn i nabohavnen
Eikvåg. I Loshavn var det bedre utsikt og kortere
vei til havs.
Mange av de som bosatte seg
her kom nettopp i fra Eikvåg, hvor det har vært bosetting ihvertfall siden 1600-tallet.
Den
første kjente bygslingskontrakt på en hustomt med grunneier
Huseby er datert 1723. Fra da av ble det bygget
en rekke hus i løpet av tiårene som fulgte. Loshavn
ble ikke kun en losenes havn, men også en uthavn i
ordets rette forstand, hvor seilskip søkte en havn når
vinden gikk i ugunstig retning.
|
|
At det var stor aktivitet i området på
1700-tallet, bekreftes i en beskrivelse av strekningen
Lindesnes-Lista i "Christiansandske Uge-blade" fra
15.11.1781:
"Lushavn, og strax indenfor samme ligger
Egwog, efter paa Listerland. Her bliver de fleste til dette
Told-District formedelst Søeskade indkommende Skibe reparerede,
hvorfor gode Anstalter med Kran, Bolværker og Pak-huuse ere der
indrettede. Her er og beskikket en Toldbetient."
Det var nok spesielt Eikvåg som var mest besøkt
av skip som søkte vinterleie, forteller Johannes Seland i boken
"En by og en bank". Havnen der ligger mer beskyttet
- til Loshavn søkte de fleste for å more seg. Æren for at det var
mindre livlig i Eikvåg ble tildelt tollbetjent Claus Andreas Urbye
(1736-1817) og den prominente
Jonas Lund (1741-1811). De var alvorlige menn, og de ville ikke ha
danse- og drikkestuer i nærheten. Madam Anna Winstrup
(1771-1859), Urbyes datter og Jonas Lunds niese, har vært opphavet til denne
observasjonen.
Sjøen
skaffet levebrødet for de aller fleste, med koffardifart og fiske utover
1800-tallet. Det var vanlig å begynne som los først
etter å ha seilt i flere år med langfart. Krigsårene
fra 1807-1814, eller den såkalte kapertiden, ble viktige
år for både Loshavn og Eikvåg fordi så
mange av innbyggerne i uthavnene var sterkt involvert i kapervirksomheten.
Likevel var dette bare en epoke. Allerede fra siste halvdel
av 1700-tallet var Loshavn og Eikvåg veletablerte havner
med stor aktivitet. Ikke minst var hummereksporten til Holland
av betydelig karakter. Seilskutetidens avslutning ved utgangen
av 1800-tallet betydde en
avvikling av uthavnenes tjenester - med fraflytning som resultat.
Fra
1950-tallet sank antallet fastboende raskt, og i dag er husene
mest brukt som sommerboliger. Men svært mange av feriegjestene
har forfedre fra Loshavn i flere generasjoner bakover. I
alt er det - eller har vært - boliger på 39 tomter med matrikkelnummer
iberegnet Sandøy. Noen er borte, og andre er kommet til som
ikke har fått noe nummer.
Omtrent
10 mennesker bor der i dag. |
Uthavnene
var det egentlige hav-Norge, forteller Svein
Molaug i bokverket
"Vår
gamle kystkultur". De
var slett ingen utkant.
Hit
kom skuter fra hele Nord-Europa. Ved motvind søkte man
ly i en uthavn til vinden dreiet i riktig retning. Tollprotokoller
viser at det ankom mellom 150-300 skip i året til
Loshavn og Eikvåg fra siste halvdel av 1800-tallet. En slik
kontakt med folk fra fremmede land ga kulturelle impulser
og påvirket talemåter, navneskikker og måten man kledde
seg på. |
I
en topografisk beskrivelse
fra 1794, skrevet av amtmann Peder Holm, antydes det
har foreligget storslåtte for reden utenfor Loshavn:
"Den red, som er
imellem Egvog og Lusehavn, kaldes Færøflommen
og er fra gammel tid utset til Havn for den kongelige
Flaate".
|
|
Les
mer om:
|
|
Kilder:
Arthur Danielsen sr Svein Molaug: Vår gamle kystkultur;
Dag Hunstad - Sørlandske uthavnssamfunn;
Kåre Rudjord: Listaboka III;
Olav Arild Abrahamsen - Farsund Bys historie bind 1;
Constantius Flood - Fra Fjeldet og Skjærgaarden,
Johannes Seland: En by og en bank, 1967
Abraham Berge: Lista: en
bygdebok, 1926
Amund Helland: Norges land og folk: topografisk-statistisk
beskrivelse over Lister og Mandals amt
Byerne og herrederne,
1903. Dagbladet 10. august 1884. Christiansandske Uge-blade 15.11.1781
|
|
|
|