Før skolehuset ble bygget, hadde det i mange år vært strid mellom Farsund og Vanse kommuner om hvem av de to som skulle betale for skoleholdet i uthavnene Loshavn og Eikvåg. Det må ha blitt enighet om at det var Vanse som skulle stå skoleholdet. Tidligere hadde det vært omgangsskole.

Lærer Hans Kristoffer Halvorsen (1861-1945) kom til Eikvåg skole som lærer i 1883. Han flyttet inn i lærerboligen sammen med sin første kone, Gurine, f. Johnsen (1865-97). De fikk 6 barn mens de bodde der. Det er lett å forstå i dag at boforholdene var trange. Halvorsen giftet seg på ny i 1902, denne gang med Klara Marie Kvilhaug (1876-1967). De fikk to døtre.

Den 5. november 1910 skriver Halvorsen et brev til Vanse skolestyre. Han skriver at det er alminnelig bekjent at lærerboligen i Eikvåg er utilfredsstillende. ”At der har manglet og fremdeles mangler sligt som enhver familie i skolekredsen finder nødvendig at have, næmlig kjælder og spidskammer, ser jeg i øieblikket bort fra, men her har ikke engang været de nødvendige rum til at lægge mine barn ordentlig – exempelvis kan nævnes, at de største barn har maattet ligge under raftet paa aabne skoleloftet sommer som vinter,”

Han har funnet det påtrengende nødvendig å få mer husrom, og har derfor ”..paa aller billigste og tarveligste maade ladet indrette et slags soveværelse med tagvindu i øvre ende av skolehuset (lov dertil havde jeg faat av skolestyret for mange aar tilbage).” Arbeidet ble gjort så rimelig som mulig og i samarbeide med kretsformannen Ivar Nerland, som selv er snekker. Han har lagt ut kr 57,36 for dette, og ber om at beløpet blir refundert.

Han anfører at han selv har kostet flere hundre kroner, ikke bare på lærerboligen, men også på skolehuset, for å få gang og vedskjul til skolen. Han anfører at man må ta i betraktning at ingen krets i hele kommunen tilnærmelsesvis har gjort så mye for skolen, som Eikvåg krets har gjort.

Skolestyret behandlet hans ”andragende” 8.november , og utsatte saken med 6 mot 4 stemmer. De ville ha flere opplysninger. 9. januar 1911 kom saken opp igjen, og da ble søknaden enstemmig innvilget, ”dog uden følge for fremtiden.”

Søknad om tilbygg til lærerboligen
4. oktober 1912 sender Halvorsen ”.. en indtrængende henstilling til det ærede skolestyre om godhedsfuld at hjælpe mig til litt mere husrum.” Han skriver videre at det er alment kjent hvor trangt han har bodd i alle år. ”..Vi har sandelig hat det saa indskrænket i alle maater at neppe nogen i hele skolekredsen har hat det slik: En bitte liten stue hvor det gran man har av indbo staar paa hinanden og saa et enda mindre kammer samt et par ”bikjehus” paa loftet, det er alt – ikke en kjælder, ikke spiskammer ikke klædeskot eller lignende”.

Han tror ikke skolestyret vil finne det ubeskjedent at han nå, etter uavbrutt tjeneste i kommunen i 30 år, ber om at det skaffes ham en ordentlig stue, tilbygget sydsiden av skolehuset, med en frostsfri kjeller under, samt et større bislag på baksiden, der det kan bli plass til en matbod eller spiskammer. Han har registrert med glede at der i det siste er innredet bolig for læreren både i Heiastranda og i Vanse, så nå ønsker han inderlig at skolestyret vil finne tiden inne til å skaffe ham en noenlunde tidsmessig bolig.

Saksbehandlingen
Skolestyret må ha oppnevnt 3 menn til å komme med forslag om hvordan saken bør løses, for 16. desember 1912 kommer J. Samuelsen, Sivert A. Grimsby og Edv. Sørensen med forslag om å bygge på en etasje på skolebygget. De har vært samlet på skolen i Eikvåg 26. oktober. De beskriver kjelleren som en liten fordypning under en del av huset. Der var en fot med vann og ikke noe avløp, så den ”..er aldeles uskikket til at opbevare noget i, og tillige meget sundhedsfarlig.” De kalkulerer den nye etasjen til kr. 1850 og utbedring av kjelleren til 40-50 kr.

Formannskapet med ordfører Selvaag behandler saken 18. desember og utsetter den til nærmere undersøkelse. Til å foreta denne undersøkelsen oppnevnes G.C. Brøvig, Sunde og Kornelius Christiansen, Nordberg. Disse utarbeider en skisse etter anmodning av formannsskapet, datert 26.3.1913, der de foreslår å bygge et nytt bygg vinkelrett på den gamle boligen mot syd. Skolestyret beslutter 14. april 1913 enstemmig å anmode bygningskonsulent D. J. Meberg om å utarbeide tegning og kalkyle til et slikt bygg. De finner det rimeligere og mer hensiktsmessig enn det først foreslåtte.

15. mai 1913 har Meberg ferdig sin tegning og kalkyle. Han foreslår en vinkelbygning bestående av et værelse på 15 ½ x 15 fot , og et bislag på nordsiden av 7 x 7 fots størrelse, og avdelt innvendig til et spiskammer og et bislag. Kjellerinngangen må flyttes fra husets vestre ende til baksiden, kjellergulvet må senkes og en avløpsgrøft graves. Han kalkulerer det hele til 1500 kr.

Skolestyret beslutter enstemmig den 15. mai å anbefale Mebergs forslag, og formannen, Adolf Østhassel, sender melding om dette til herredsstyret med anbefaling om at pengene bevilges. 21.mai besluttet herredstyret enstemmig ”..for skolekassens regning” å utføre arbeidet . Til å sørge for arbeidets utførelse utnevntes foruten Meberg, også skolestyrets formann og G. C Brøvig.. Man besluttet å søke om byggetillatelse hos veibestyrelsen. I den anledning gjør Selvaag 5.juni et notat , der han gjør oppmerksom på at da veien ble anlagt i 1905-07, ble den lagt kloss opp til vestre brystvegg på skolehuset. Når nå lærerboligen skal utvides, må det skje ved at man bygger langs veien i flukt med vestre brystvegg. Neste instans er lensmann J.E.Vinnem. Han uttaler 7. juni at det har vært en selvfølge at veien har vært brukt som lekeplass: ”I Lodshavn og Eigvaag holdes ikke Hest, saa Trafikken paa Veien, som Kjørevei, er liden”. Han tillater seg å anbefale andragenet bifalt.

Den 10 juni passerer søknaden Lister og Mandals amtsingeniørkontor med anbefaling og sendes videre til amtmannen. Han innvilger søknaden på de ovennevnte vilkår 12. juni. Han sender saken tilbake til lensmannen i Vanse til etterretning og videre kunngjørelse. ”Her. lensmanden anmodes om at paase at de opstillede betingelser overholdes”. Dermed er saken i havn, og byggingen kan begynne. Lærerboligen ble stående uforandret til den ble revet i 1961. Da var veggene så oppspist av maur, at det ikke var noen annen utvei.

Nå står bare den gamle skolestua igjen, og den brukes til fritidsbolig.

Skolestua er lokalisert midt mellom Loshavn og Eikvåg, like ved Loshavnveien. Før skolebygningen kom hadde det vært drevet undervisning flere steder, men mest i de to største husene i Eikvåg, Krohns hus og Lunds hus. Selve lærerboligen var en forlengelse mot vest. Kun to lærere har bodd i denne leiligheten, foruten Halvorsen selv var det Alfa Winge (1879-1957), som overtok jobben etter ham. Hun ble i stillingen og i boligen til 1951, fem år før skolen ble nedlagt. Kunstmaleren Hans J. Aas (1907-1980) og hans familie leide boligen et par år på 1950-tallet, og Ole Bredesen bodde der i et års tid etter dem. Krigshelten Odd Hansen (1917-1988), som var med i den såkalte Shetlandsgjengen, kjøpte bygningen og tomta i 1969. Han reparerte og ominnredet skolebygningen til bolig. Etter hans død solgte kona Inger Hansen huset til Dag Andreassen, som også i en periode bodde der. Helen og Fridtjof Olaf Hals kjøpte huset i 1993.