Administrativt ingenmannsland

Av Arthur Danielsen jr.

 

I 1896 sendte 70 innbyggere i Loshavn og Eikvåg et bønneskrift til Stortinget hvor de ba om uthavnene ble lagt administrativt under Farsund kommune. Loshavn og Eikvåg lå lenge i et administrativt ingenmannsland mellom Lista og Farsund kommune.

Når tiltak som krevde økonomiske bevilgninger dukket opp, fraskrev kommunestyrene i Farsund og Lista seg som regel ansvaret. Hver gang det var snakk om tiltak som kostet penger ble man møtt med negativ holdning i fra kommunestyrene. Ikke minst gjaldt dette spørsmålet om å bevilge penger til den lille veistrekningen mellom Loshavn og Lunde. Les Loshavnsveien

Bygdebokforfatter Kåre Rudjord og byhistorikerne Olav Arild Abrahamsen og Johannes Seland redegjør utførlig om hvordan de uklare administrasjonsforholdene startet i sine lokalhistoriske bøker: Det var da Farsund Sogn i 1782 ble utskilt som eget kirkesogn det begynte, og her ble Loshavn og Eikvåg med. Fra 1801 fikk byen og uthavnene felles fattigvesen, fra 1812 felles poltidistrikt, og fra 1815 felles jordmordistrikt - mens skolevesenet sorterte under Lista. Akkurat det ga ikke stor uttelling; de fikk sitt skolehus i 1860-årene, men måtte drifte det selv.

Etter at innbyggerne i Loshavn og Eikvåg sendte sitt bønneskrift i 1896, ba Stortingets næringskomité Regjeringen rydde opp og samtidig sørge for at beboerne uthavnene fikk det som de ville. Etter flere runder med lobbyvirksomhet i Stortinget fra Farsunds politikere, bestemte imidlertid Stortinget i 1902 at Eikvåg og Loshavn skulle underlegges Lista formannskapsdistrikt.

 
Loshavn og Eikvåg lå på mange måter i et administrativt ingenmannsland mellom Lista og Farsund før Stortinget grep inn i 1902. Det øverste bildet viser Loshavn fra sydøst, det andre viser Bakken i Eikvåg.


Eikvåg og Loshavn fikk det ikke slik de ønsket, men de fikk en avklaring - og spørsmålet som fremfor noe hadde aktualisert hele saken ble nå løst: Eikvåg og Loshavn fikk sin etterlngtede vei til Lunde.

Da formannskapslovene kom i 1837, kompliserte dette forholdet til uthavnene ytterligere. Det ble da bestemt at Farsund skulle utgjøre et eget formannskapsdistrikt, og at Loshavn og Eikvåg skulle ha felles formenn og representanter med Farsund. Her fikk de minimal innflytelse: Det ble aldri valgt noen fra uthavnene inn i formannsskapet. Heller ikke bystyret var noen arena for dem - i 1886 ble Lærer Hans Kr. Halvorsen nominert på Venstres liste, men fikk nesten ingen bystemmer.
Kommunegrensene var så uklare, forklarer byhistoriker Olav Arild Abrahamsen, at de folkevalgte i realiteten vedtok budsjetter for tre farsundskommuner: Den første var Farsund fattigdistrikt, som var identisk med Farsund Landssogn, gårdene Sunde og Huseby og uthavnene Eikvåg og Loshavn. Den andre bestod av ladestedet Farsund og uhavnene, som hadde felles politi, jordmor - og kirke. Den tredje - selve ladestedet Farsund - hadde eneansvaret for skole, offentlige arbeider og gatebelysning.
Les mer:
   
   

INDEX

TiLBAKE
Skatteaksjonisme

© Arthur Danielsen jr

Kilder:
 Olav A. Abrahamsen - Farsund bys historie bd 2,
Kåre Rudjord Bygdebok for Lista bd 4,
Johannes Seland - En by og en bank