Kaperskutene fra Loshavn og Eikvåg
I alt syv kaperskuter hadde sin redere i Loshavn og Eikvåg. Skutene oppbragte tilsammen 37 priser.

Veiviseren var uten tvil i særklasse blant kaperne fra uthavnene, og med hele 23 priser ble den også i norgesmester i antall priser. Den Veivisende Paquet er nok likevel den mest berømte, ikke minst på grunn av at både kapteinen, Knut Ellingsen, og skipet figurerte i Constantius Floods romaner fra utgangen av 1800-tallet - som handlet om kapertiden.

Ellingsen ble både gjennom tradisjonen, og gjennom Floods bøker den store folkehelten. Det var nok mer et glimrende sjømannskap ved føringen av denne kaper, og ikke antall priser, som gjorde både kaptein og skip så kjent, skrev historikeren Joh. Tønnessen i sin store avhandling om kaperfarten fra 1955. En annen av Floods romanfigurer ble kalt "Stærke Jansen"; det er grunn til å tro at Tønnes Jansen - Veiviserens første skipper - var modell for denne skikkelsen.

De to første av Veiviseren's tre kaperskippere, Tønnes Jansen og Jonas Jonassen - som forøvrig var fettere - ble begge Dannebrogsmenn for sin innsats under krigen. Dette oppnådde også skipperne på Den veivisende Paquet, Knud Ellingsen og Anders Christophersen - begge fra Eikvåg.

De andre skutene fra Loshavn og Eikvåg hadde et heller magert utbytte av kaperiet: Enten fikk de ingen priser, eller så tok de en eller to - som i de fleste tilfeller ble frikjent av priseretten.

Mange av kaperskutene var små, og flere av dem fikk et heller magert utbytte.

Veiviseren: Søllingsk loskutter, 8 kommerselester, 2 kanoner. Reder: John Jansen, Eikvåg - besetning på 20 til 30 mann. Tok 23 priser. Kaptein: Tønnes Jansen, Eikvåg fra 1808-1810. Jonas Jonassen, Loshavn fra 21. mai 1810 til 1813. I september 1813 fikk Christen Tobias Olsen fra Loshavn kaperbrev på denne skuta,
De fire brødre: 1,5 kommerselester, 1 kanon. Reder etter 1809: Tønnes Tønnessen, Loshavn og kaptein John Jonassen, Loshavn. Før denne tid var det Tønnes Andreas Samuelsen fra Lista som var både fører og reder - men broren Peder Jacobi Samuelsen var fører en periode i 1809. 2 priser, begge frikjent.
Den dristige II: 1,5 kommerselester, 1 kanon. Reder: Tønnes Tønnessen, Loshavn. Kaperbrev fra 1. mai 1809 for broren Peder Tønnessen fra Loshavn. Den tok 1 prise, og det var sammen med "Veiviseren" da det amerikanske skipet "Jane" ble oppbragt i mai 1809.
Friheden: 1,5 kommerselester, 1 kanon. Reder Abraham Tønnessen fra Loshavn (bror til ovennenvnte Tønnes og Peder Tønnessen). Kaptein: Daniel Fredriksen fra Loshavn. Ingen priser.
Den Veivisende Paquet: Slupp, 13,5 kommerselester. 14 kanoner, og 20-30 mann. Reder: John Jansen, Eikvåg. Kaperbrev fra 10.08 1809 for Abraham Rolfsen. Fra 08.05 1810 fikk den legendariske Knud Ellingsen kaperbrev på denne skuta, og hans nestkommanderende, Anders Christophersen, ble skipper i 1812. Den tok tilsammen 9 priser, to av dem sammen med andre.
Den flyvende fisk: 5 kommerselester, 2 kanoner, og 16 manns besetning. Reder: John Jansen, Eikvåg, kaperbrev ble utstedt 10. desember 1810 for Tønnes Jansen. Senere ble den utrustet fra Bergen med John Jansens sønn, Jacob Kirsebom Jansen, som skipper. Medeiere var Wollert Krohn og Jens Gran. Den 3. november 1813 oppbragte Jacob K. Jansen briggen "die Frau Maria", som var på reise mellom Amsterdam og Bergen. Skipet viste seg var imidelrtid å være dansk, det hadde alle papirer i orden - og ble straks frigitt.
Admiral Lütken: Kutter, 12 kommerselester, 6 kanoner, og 20 manns besetning med folk fra Loshavn. Eilert Jansen skal ha vært en av rederne. Kaperbrev i 1812 og 1813 for John Jonassen fra Holmen. Skipet ble tatt utenfor Farsund på hjemreise fra Danmark med korn, men ble sannsynligvis frigitt. 1 prise - sammen med "Den veivisende Paquet", det bremerske skipet "Die Hofnung" som var på reise til Riga med sild. Solgt for 39 747 rd, og beløpet ble delt mellom kaperne.
Kommerselest (til kommers), gammel volum- og masseenhet for vareslag i store kvanta, i vanlig bruk innen skipsfart fra 1600-tallet. Kommerselest ble brukt for å angi skips drektighet eller bæreevne. En norsk kommerselest svarte til 2,08 netto registertonn = 5,89 m3. I de fleste andre nord-europeiske land var en kommerselest som mål for skipsvolum noe mindre. I 1769 ble i Danmark og Norge en kommerselest fastsatt til 5200 pund (2600 kg). Ved overgangen til metersystemet i 1875 ble en kommerselest trelast satt lik 5 m3 og en lest kull lik 2 m3. (Store norske Leksikon)
Les mer

Kilde: Joh. N. Tønnessen: Kaperfart og skipsfart
Kåre Rudjord: Listaboka del 4
Store Norske Leksikon