Farsunds Samlag for Brændevinshandel ble i 1876 opprettet i et forsøk på å kontrollere brennevinsomsetningen i byen. Overskuddet skulle gå til såkalt allmennyttige tiltak, og hvert år fikk samlagets styre en rekke gode søkere som alle kunne vise til gode formål å bruke penger på. For eksempel søkte man fra Herad om penger til et forsamlingshus, og begrunnet det med at besøkende fra byen som var på lysttur i området burde ha et lokale å ty til om det skulle bli regnvær. Søknaden ble avslått.
Loshavns innbyggere søkte i 1895 om hundre kroner i støtte til utbedring av gangveiene langs bryggene og mellom husene. Spesielt vinterstid var det problematisk, pengene ønsket de skulle være et bidrag til at det skulle kunne bli mulig å unngå å risikere både liv og lemmer ved å ferdes utendørs. Det ble vist til en av innbyggerne som hadde falt og slått armen sin så kraftig at den visst aldri ble til samme nytte mer, ble det forklart i søknaden. De fikk femti kroner, som nok var et godt bidrag.
Politiet mottok årlig 40 kroner som bidrag til politioppsynet for uthavnen. Det var politiet i Farsund som hadde dette oppsynet.
Brennevinssamlaget i Farsund var en økonomisk suksess. Samlaget var et privat aksjeselskap hvor innbyggerne fikk anledning til å tegne aksjer. Aksjonærene fikk fem prosent av innskutt kapital i rente, og resten ble delt ut til gode formål. Ordningen hadde sin bakgrunn i en lov fra 1871 som åpnet for at bevilling til brennevinshandel kunne gis slike samlag, og dermed få monopol. Olav Arild Abrahamsen forteller i sin byhistorie at det nok ikke var alkoholmisbruket Farsunds folkevalgte var opptatt av da man diskuterte etableringen av denne ordningen i 1876. Forvaltningen av overskuddet var nok det som opptok dem mest. |
|
|
Opparbeidelsen av veiene langs husene og bryggene ble sponset av brennevinspenger |
|