Skipperne,
tollbetjentene og flere av losene var blant de høytlønte, samtidig
var noen av losene også blant de med lavest inntekt. Deres lønn
varierte jo sterkt, og var avhengig av oppdrag. Den høyest gasjerte
losen tjente 1700 kr det året, den dårligst betalte tjente 300
kr. Det var identisk med den laveste registrerte lønn. Så mye
som 12 loser fantes i oversikten - i folketellingen fire år
senere var dette tallet halvert. Kun menn var registrert som
skatteytere, 54
av dem i alt; de tjente i snitt ca 840 kroner.
Ti
skippere sto oppført i ligningen. Fire år senere, i folketellingen
fra 1900, var det bare tre. To skippere hadde 3000 kr i inntekt,
noe som var den høyest registrerte lønn. De tjente altså 10
ganger mer enn de som var dårligst betalt, i alt 10 personer
- for det meste fiskere - var registrert med 300 kr i lønn dette
året.
Et
interessant trekk er at godt over halvparten av
de skattepliktige
var oppført med formue. Den var på tilsammen 119
000 kr. Det var også stor variasjon i størrelsen på formuene
- den minste på 500 kr, den største på hele 28 000 kr. Gjennomsnittsformuen
var på 3800 kr.
Nesten
alle som hadde en inntekt over 1000 kr i året
- i alt 14 personer - var bosatt i hus
langs bryggene.
|
 |
Ligingen
fra 1896 forteller om et Loshavnsamfunn med store inntektsforskjeller.
De med høyest lønn var bosatt langs bryggene. |
|
Uthavnssamfunnene
var spesielle klassesmfunn.
Historikeren Dag Hundstad skiller mellom en 'skipperstand'
og en 'matrosstand' i sin studie av uthavnssamfunnene
langs sørlandskysten. Til den førstnevnte gruppen tilhørte
foruten skipperne selv, også redere og personer i enkeltposisjoner
som losoldermann og skipshandlere, og muligens tollbetjenten.
'Matrosstanden' var i følge Hundstad et sammensatt samfunnslag
med matroser, loser og håndverkere blant et "øvre" sjikt,
og yrkesfiskere og dagarbeidere som hørte til de med
lavere rang. Han mener det var en skipperkultur som
rådet i disse samfunnene, hvor langfarten hadde den
mest dominerende posisjon og hvor det kystnære småfisket
stod nederst. (Hundstad, 2005)
|
En
ustabil økonomisk periode i landet forøvrig
faller sammen i tid med denne skattelikningen fra 1896.
Seilskutenes tid var i ferd med å renne ut, og dampskipene
overtok. Dette gikk sterkt utover Farsunds totale flåte,
som opplevde et dramatisk tilbakeslag. Mange hadde investert
sparepenger i rederier, såkalte partsrederier, og da
markedet falt sammen rammet dette flere - også i Loshavn
og Eikvåg. Flere tapte alt de eide. |
|