Tønnes
Tobias Olsen overtok på midten av 1800-tallet Holmen sammen
med Ole Christian Olsen på Sandøy. Det ble starten på et lite
industrieventyr.
På Holmen bygde de først ei stor bu. En
skotte fikk en leieavtale på åremål, og brukte bua i sin virksomhet
med fiskeoppkjøp og eksport. Fra
tidlig i 1860-årene ble det en eventyrlig vekst i eksporten av
ferskmakrell fra Norge. Det
var på det tidspunktet at det
ble bygget et stort ishus der; det hadde
tømmervegger med sagflis imellom. Isen ble hentet fra tjern
på Lista og fraktet med hest til Lomsesanden, hvor isen ble plukket
opp av båter.
Noen engelskmenn
kjøpte virksomheten og drev det i en tid da makrelleksporten til
England var et svært viktig marked. En annonse i avisen "Lister"
sommeren 1884 (til høyre under bildet) tyder
på at engelskemennene nok har forsøkt å bli kvitt foretaket noen
år før Tønnes Tobias sin sønn, Eilert Olsen, i 1889 fikk tilbake
eiendommen og næringsvirksomheten i familiens eie.
Christen Olsen
fra Sandøy ble Eilerts partner. De to hadde også drevet rederi
sammen i Bergen. I tillegg fikk de også en skipsekspeditør fra Farsund
med seg inn i firmaet. Nå utvidet de virksomheten på Holmen; foruten
å kjøpe opp laks, makrell og hummer drev de i en del år også med
oppkjøp av tareaske.
Foretaket ble
drevet delvis på den tomta hvor Tønnes Olsen og kona Clara (van
der Lagen) hadde sitt hus, og delvis var det huset til John
Jonassen (1776-1844) som ble bygd ut til industrivirksomheten
her. Huseby gård har hele tiden vært grunneiere
til tomten på Holmen, og har leid den ut på bygslingskontrakt.
Hus og buer
på Holmen ble revet en gang mellom 1912 og 1920.
| Engelskemennene
begynte i 1884 å overlate eksporten av makrell til nordmenn,
skriver Olav Arild Abrahamsen i Farsunds historie. Årsaken
var at markedet allerede hadde begynt å stagnere. Britiske
fiskere gjorde store fangster i egne farvann. Prisene på fersk
makrell ble på den måten drevet nedover og gjorde virksomhet,
som den på Holmen, etterhvert ulønnsom. Gateselgerne i England
som tilbød fisk fra håndkjerrer i arbeiderstrøkene forsvant;
i stedet kom små sjapper som solgte stekt fisk eller såkalt
"fish and chips". Makrell var ikke en fortrukket fisk til
denne type tilberedning. (O.
A. Abrahamsen Farsund bys historie) |
|
|
|
Det
øverste bildet viser Holmen slik det ser ut der i
dag, mens på de to nederste bildene ser vi Holmehuset,
som ble revet en gang mellom 1912 og 1920. |
|
| |
| Til
Kjøbs eller tilleie.
Kan strax faaes som Makrelfiskerie – Handelssted
, hele den Ø der ligger ved Lodshavn nær Farsund,
med Bolig, Ishus, Pakhus og stor Bryggeplads,
og paa hvilken hidtil ”Hull og Norges Fiskerie
Co. As ” Fiskehandel med stort Held er drevet.
Nevnte Sted har en hensigtmessig Beliggenhet
og passende Lokaler for at drive en betydelig
Makreludskibing, hvorfor, den her tilbydes en
gunstig Leilighet for Kapitalister og driftige
Folk.
Angaaende Pris og nærmere Betingelser, behager
man snarest mulig at henvende sig til James
Edwards, Ernst Hotell, Christiansand.
Avisen "Lister" 7/6-1884 |
|
|
|
|
|
Opprinnelig
har det stått to hus på Holmen (matr. 30 og 31).
Før 1800-tallet er det uklart hvem som bodde der, men på
en av tomtene (matr. 31) er det sannsynlig at Jakob Nilssen
(d. 1785) fra Tranevåg i Spind bodde med sin kone Berthe
Christophersdtr. Hun ble enke tidlig. De hadde en datter,
Cathrine Elisabeth, som var født i 1782. Enken og datteren
bodde ikke i Loshavn 1801; da står Tønnes Olsen oppført
i det som etter alt å dømme er dette huset på Holmen. Han
var blitt enkemann på det tidspunktet, etter som hans første
kone, Anna Serina Jansdtr. (1778-1799), var død to år tidligere.
I det andre huset (matr. 30) - huset som det finnes bilder
av - er John Jonassen den første man med sikkerhet vet har
bodd der. Det er ikke usannsynlig at det var han som bygde
det. |
Tønnes
Olsen (1771-1822) bodde i 1801 på Holmen
sammen med sin bror Nils og en tjenestepike. Huset hadde
han hadde fått av sin far, Ole Tønnessen (fra matr. 29).
Et par år senere giftet han seg med den svært unge Klara
van der Lagen (1790-1869) fra Eikvåg. Folketellingen
1801 |
|
