Dermed var Jonas Jonassen (1773-1835) en sentral aktør på de aller fleste av den legendariske kaperskutas erobringer. I årene rundt århundreskiftet seilte han som skipper på skuter som tilhørte Lund-familien i Farsund. På den tiden ble han også gift med sin kusine Maren Jansdatter, og overtok huset til sine svigerforeldre. Svigerfaren var Jan Jonsen - hans farbror.  I 1760-årene bygde Jan Jonsen dette huset, som ble oppført på den tomta hvor Elsa Olsens hus står i dag. Jonassens kone døde allerede i 1805, etter bare fem års ekteskap. Han giftet seg på nytt i 1807 med enken Ane Willumsen Lauland. 

Da var kaperkrigen i gang. Den første krigshøsten var han blant de skipperne som var så uheldig å miste et skip. Skonnerten 'Det gode budskap' ble oppbrakt i engelsk havn. Dette var en skjebne som han måtte dele med flere i krigsårene: I alt 16 skip gikk tapt fra farsundsflåten.

Han sto i spissen for å rigge om loskutteren 'Veiviseren' til kaper da krigen startet, skuta som skulle bli den mest innbringende av alle kaperskuter i hele landet. Jonassen kom til å bli en dristig kaperkaptein, og ble påskjønnet for sin innsats med Dannebrogsorden. Det var spesielt gjenerobringen av kaperen Popham i 1810 som gjorde at han ble innstilt til denne utmerkelsen.

Etter krigen og unionsoppløsningen med Danmark seilte han i mange år som skipper. Han eide gårder både på Nordhassel og i Spind. Han var også medeier i skuta "Søeblomsten". I 1832, etterfulgte han Andreas Urbye fra Eikvåg som losoldermann. Det var bare tre år før han døde - 62 år gammel.